Glimt fra Falstadarkivet

Det store året

2012-01-22T14:16:00.036+01:00

Historikaren Sverre Steen kalla 1942 det ”store året” i norsk okkupasjonshistorie. Dette kom dels av dei store framgangane den norske motstanden fekk dette året, ikkje minst i haldningskampen der kyrkje- og skulestriden gav viktige vinstar. På den andre sida gav dette året også fleire dramatiske tilbakeslag, og okkupasjonsstyret skrudde si tvinge enda hardare kring det norske samfunnet.

Utviklinga i Noreg var langt på veg konsekvensar av krigføringa i det globale krigsteatret. Tysk motgang på austfronten og USAs inngang i krigen var blant teikna på at krigslykka var i ferd med å snu for Det tredje riket. Dette førte til drakoniske reaksjonar mot den motstandsaktiviteten som var i ferd med å bygge seg opp i det strategisk viktige Midt-Noreg. Overføringa av ei rekke sakstypar til SS-domstol er eitt utslag av det auka trykket. Fangetalet i fengsel og leirar auka, og forholda for fangane blei strengare. Forfølginga av jødane blei trappa opp. Utviklinga nådde eit dramatisk høgdepunkt da Terboven innførte unntakstilstand i Midt-Noreg i perioden 6. til 12. oktober. Under denne unntakstilstanden blei 24 menn dømde til døden ved standrett og avretta ved Falstad i samband med Majavass-opprullinga, 10 framståande Trondheimsborgarar blei skotne som soning for sabotasjeaksjonar, og alle mannlege jødar i området blei arresterte og sendt til Falstad.

Falstadleiren blei djupt involvert i okkupasjonsmaktas kamp for kontroll og makt over det norske samfunnet, og 1942 blei eit merkeår også i historia til leiren. Perioden frå mai og eit år framover var den hardaste tida for fangane i leiren. Dette var ein vilja politikk frå SD-sjefen Gerhard Flesch, som bytta ut kommandant og mannskap på Falstad for å oppnå den ynskte effekten. Dei fyrste avrettingane i Falstadskogen fann truleg stad på våren 1942. Det er usikkert, men grunnar til å tru at dei fyrste ofra blei skotne der den 7. mars: Olav S. Benjaminsen, Abel Bernstein, David Isaksen, Wulf Isaksen og David Wolfson. Seinare skulle mange følgje etter, dei fleste av desse sovjetiske krigsfangar og jugoslaviske slavearbeidarar.

Litteraturtips: "Langås: Falstadskogen – identifikasjonskomiteensarbeid 1945-47", Reitan: Falstad Nazileir og landssvikfengsel, Skodvin: Krig og okkupasjon 1939-1945.

The year 1942 has been named ”The grand year” in the history of the occupation of Norway, due to both large successes and setbacks from the resistance’s point-of-view. As the tidal waves of the Nazi’s luck changed and their campaigns in the global theater of war were threatened and halted, resistance activities in the strategically important Middle Norway was met with draconic repercussions. The number of prisoners in jails and camps swelled, and the conditions for the prisoners worsened. The persecutions of Jews escalated. The development peaked dramatically with the proclamation of martial law in the region in October. Between 6^thand 8^thOctober 24 men were sentenced to death and executed in the Falstad forest, and 10 prominent Trondheim citizens were shot as “atonement” for resistance activities.

The Falstad camp was deeply involved as a tool for the occupational regime’s efforts of exercising power and control. The year following may 1942 counts as the harshest as far as the treatment of the prisoners is concerned. The SD chief Gerhard Flesch replaced both the camp commandant and the guards in order to achieve this effect. The first executions in the Falstad forest probably took place in Spring 1942. There are reasons to believe that the first victims were shot March 7^th: Olav S. Benjaminsen, Abel Bernstein, David Isaksen, Wulf Isaksen og David Wolfson. Later, many were to follow, mostly Soviet POWs and Yugoslav slave labourers.

52: Askebeger

2010-12-27T09:00:00.009+01:00

Dette askebegeret er formet som murbygget på Falstad, og er utvilsomt laget i SS-leirens keramikkverksted. Askebegeret ble gitt til det første Falstad Museum på 1980-tallet.

Med dette siste innlegget takker vi alle blogglesere for følget gjennom 2010, og ønsker publikum et godt nytt år.

This ashtray is shaped as the brick building at Falstad, and is without doubt made in the pottery of the SS camp. The ashtray was given to the first Falstad Museum in the 1980s.

With this last post we thank our readers for following us in 2010, and wish you all a happy new year.

51: Julaften 1944

2010-12-24T09:42:00.004+01:00

Flere dagbøker beskriver den siste julen i Falstad fangeleir. To av disse er Karl Jenssen og Hilmar Hansen. Vi får vite at det var regn og sølet på leirområdet, og det var lagt planker til bruer over gårdsplassen. Det siste døgnet var mange fanger løslatt, og om ettermiddagen kom det 15 nye fanger til leiren. ”Vi er rundt 750 mann”, skrev Hilmar Hansen.

Til selve julefeiringen ble det skrevet et detaljert program på tysk, godkjent av leirmyndighetene: "Für Weihnachten wird der Speisesaal mit "GOD JUL" an der Wand gegen der Küche dekoriert. In den 12 Zwischenräumen zwischen den Fenstern werden zweiärmige Leuchter mit Kerzen aufgehängt." (Til jul blir spisesalen dekorert med "God jul" på veggen mot kjøkkenet. I de tolv mellomrommene mellom vinduene skal det henges toarmede lysestaker med lys). ”Vi har pyntet overalt til jul”, skrev Karl Jenssen i sin dagbok.

Kl. 18.00 samlet mange av fangene seg i spisesalen. Her ønsket Ørnulf Norgård velkommen, før forsamlingen sang "Glade jul", akkompagnert av en strykekvartett med to fioliner (Dagfinn Flem og Hans Mittet), en bratsj (Kaare Hake Pettersen) og cello (John Lund Hanssen). Strykekvartetten spilte flere julesanger og norske viser. Koch var julenisse og delte ut pakker. De som ikke fikk pakke av sine egne fikk store pakker fra Røde Kors. Leirens eldste og meste fremtredende fanger ble tildelt ’æresbevis’ og karikaturer.

På kvelden var det felles bespisning og fest i pyntede brakker. I en brakke ble det sunget julesalmer på følgende språk etter tur: russisk, finsk, norsk, svensk, polsk, tsjekkisk, serbisk, fransk, hollandsk, dansk, jugoslavisk og javanesisk. ”Aldri har jeg sunget så mye på en kveld” skrev Hilmar Hansen.

Several diaries describe the last Christmas in Falstad prison camp. Two of these were written by Karl Jenssen and Hilmar Hansen. We get to know that it was rainy and muddy in the camp area, and planks were laid as a bridge across the courtyard. During the last day, many prisoners were released, and in the afternoon 15 new prisoners arrived the camp. "We are about 750 men," Hilmar Hansen wrote .

For the Christmas celebration a detailed program was written in German, and approved by the camp authorities: "Für Weihnachten wird der Speisesaal mit "GOD JUL" an der Wand gegen der Küche dekoriert. In den 12 Zwischenräumen zwischen den Fenstern werden zweiärmige Leuchter mit Kerzen aufgehängt." (For Christmas the dining hall is decorated with "Merry Christmas" on the wall towards the kitchen. In the twelve spaces between the windows there shall be candelabra). "We have decorated everywhere for Christmas," Karl Jenssen wrote in his diary.

At 6 pm the prisoners gathered in the dining hall. Here Ørnulf Norgård welcomed, before the assembly sang "Happy Christmas", accompanied by a string quartet with two violins (Dagfinn Flem and Hans Mittet), a viola (Kaare Hake Pettersen) and cello (John Lund Hanssen). The string quartet played several Christmas carols and Norwegian songs. Koch acted as Santa Claus and handed out gifts. Those who did not receive gifts from their families, were given large packages from the Red Cross. The camp's oldest and most prominent prisoners were assigned to 'honor' and caricatures.

In the evening there was dining and celebration in the decorated barracks. In one barrack Christmas carols were sung in the following languages: Russian, Finnish, Norwegian, Swedish, Polish, Czech, Serbian, French, Dutch, Danish, Yugoslav, and Javanese. "I have never sung so much in one night" Hilmar Hansen wrote.

50: Julekort fra kvinneavdelingen

2010-12-13T09:00:00.006+01:00

Liv Haug ble arrestert i august 1944, og kom til Falstad i begynnelsen av september. Hun ble satt på kvinneavdelingen i 2. etasje, og arbeidet på vaskeriet i kjelleren. Ved juletider 1944 ble hun løslatt, men før hun reiste hjem fikk hun dette kortet fra medfangen "AF" på kvinneavdelingen. Initialene tilsier at det dreier seg om Astrid Fredriksen.

Vær velkommen hit i kveld
Gjør det festlig likevel,
Selvom vi er sperret inde
Fordi vi nu engang er Kvinde
:/: Oppå loftet for oss selv:/:

Glade smil og godt humør
Trænges her som aldrig før.
Vi har alle fælles længsel,
Å komme ut av dette fængsel
:/: La os glemme det ikveld:/:

Vi sitter her ved festlig bord
No'n fra syd og no'n fra nord
La os synge dog og tralle
De kjære julesanger alle,
Spise, drikke, være glad
Julekvelden på Falstad

Liv Haug was arrested in August 1944 and arrived Falstad in the early September. She was imprisoned at the women's division in the upper floor, and worked in the laundry in the basement. At Christmas 1944 she was released. Before she left the camp she got this card from a fellow prisoner "AF". The only female prisoner who matches these initials is Astrid Fredriksen.

It is with great delight
We welcome you here tonight
Though we women are locked away
Let this evening be fun anyway
Let’s turn our attic life from grey to bright

(...)

49: Innherad tvangsarbeidsleir i vinterdrakt

2010-12-06T09:00:00.005+01:00

Slik framstod Innherad tvangsarbeidsleir en vinterdag sist på 1940-tallet. Leiren ble etablert like etter frigjøringen i mai 1945, og fungerte fram til 1949. I tillegg til eksisterende bygningsmasse fra SS Strafgefangenlager Falstad, ble det i disse årene oppført noen nye bygninger, bl.a. smie og vaktbrakke. De fleste brakkebygningene ble revet kort tid etter at tvangsarbeidsleiren ble avviklet.

This picture shows Innherad tvangsarbeidsleir (labour camp for collaborators) a winter's day in the late 1940s. This camp was established short time after Liberation in May 1945, and existed until 1949. During these years several new buildings were added to the former SS Strafgefangenenlager Falstad, for instance a black-smith shop and a guard barrack. Most of the barracks were removed a short time after the labour camp was closed down.

48: Porsgrund-kopp med hakekors

2010-11-29T09:00:00.002+01:00

Ved en tilfeldighet fant Falstadsenterets pedagog Åshild Karevold denne koppen i 2008. Den lå halvveis tildekket av jord i utkanten av det tidligere leirområdet på Falstad. Koppen er produsert av Porsgrunds Porselænsfabrik, og er merket med Nazi-Tysklands riksvåpen. Kanskje skjuler det seg flere slike skatter på leirområdet.

The Falstad Centre’s educator Åshild Karevold found this broken cup by coincidence in 2008. It was partly covered in earth, in the outskirts of the former camp area at Falstad. The cup was produced by the Norwegian porcelain manufactory Porsgrund, and is decorated with Nazi Germany's coat of arms. Perhaps there are more treasures like this to be found in the camp area?

47: En gestapist av tre

2010-11-22T09:00:00.001+01:00

Da Falstad museum åpnet i 1985, forærte Johan Moan en trefigur til museet. Figuren forestiller en tysk gestapist i full størrelse, iført uniform og med torturredskapet nihalet katt i hånda. Gjenstanden var en omdiskutert del av samlingen, og stod mye av tida bortsatt på et rom utenfor utstillingen.

Johan Moan hadde selv vært fange på Falstad i februar–mars 1944. Han ble senere overført til Trondheim. Etter langvarig tortur greide han å rømme fra Rinnans bandekloster i Jonsvannsveien.

Etter krigen formidlet Johan Moan sine krigsopplevelser gjennom skriftlige beretninger. Han laget også flere gjenstander som er tegn på bearbeiding av vonde minner.

De første planene om å lage denne figuren kom til uttrykk i et leserinnlegg i august 1983: ”Eg trur (...) eg kunne lage eit hovud av ein bjørkkubbe eller olderkubbe. Eit hoved i stil med hovuda til desse yrkesutøvarane. Men om dette hovudet ville få mange poeng under fotografering i ei venleikstevling (skjønnhetskonkurranse) tør eg ikkje lova.”

When the Falstad Museum opened in 1985, Johan Moan donated a wooden figure to the museum. The figure shows a German Gestapo man in full size, dressed in a uniform, and with a nine-tail whip in his hand. The figure was a controversial part of the collection, and most of the time it was placed in a room outside the exhibition.

Johan Moan had been a prisoner at Falstad in February-March 1944. He was later transferred to Trondheim. There he managed to escape from his torturer Henry Rinnan’s residence in Jonsvannsveien.

After the war Johan Moan told about his war-experiences in his memoirs. He also processed his painful memories by making several objects.

His first plans to create this figure were expressed in a newspaper article in August 1983: "(...) I believe I could make a head out of a birch or alder log. A head in the same style as the heads of these “professionals”. But I wouldn’t promiss that this head would get a prize in a beauty contest".

(Foto/photo: Marcel Leliënhof / TinAgent).

46: Falstadfangens milspill

2010-11-15T09:00:00.006+01:00

Fange nr. 2642, Einar H. Lund (f. 1911) fra Støren, ble arrestert 24.oktober 1944 under den såkalte ”Aktion Granit”. Fra 27.oktober til freden satt han som fange på Falstad. Ifølge medfange Hilmar Hansens dagbok arbeidet Einar Lund i snekkerverkstedet i desember 1944, og dette spillebrettet er trolig en av gjenstandene han lagde der.

Spillebrettet har et sjakkspill på den ene siden, og et milspill (mølle) på den andre. Langs kanten på milspillet er det tegnet inn motiver som assosierer til fangenskap: gittervinduer og håndjern. I midten står teksten ”Vollan-Falstad 1944-1945” og navnet ”Einar Lund.”

Gjenstanden vitner både om kreativitet i fangenskap og om fangenes sosiale fellesskap, som inkluderte spill, sang, kunnskapsutveksling osv.

Gjenstanden ble gitt til museet av Einar H. Lunds familie i 1993.

Prisoner No. 2642, Einar H. Lund (b. 1911) from Støren, was arrested on October 24th 1944 under the so-called "Aktion Granit". From October 27th and until Liberation, he was prisoner at Falstad. According to fellow prisoner Hilmar Hansen's diary, Einar Lund was working in the carpentry workshop in December 1944. This game board is probably one of the objects he made there.

The game board has a chess game on one side and a mill game on the other. Along the edge of the mill game there are motifs associated with captivity: lattice windows and handcuffs. In the middle is the text "Vollan-Falstad 1944-1945" and the name "Einar Lund."

The object tells of prisoners' creativity and about the social life in the camp, which included games, singing, knowledge exchange, etc.

The object was given to the museum by Einar H. Lund's family in 1993.

45: En bit av en planke

2010-11-08T09:00:00.000+01:00

"En tilfeldig planke fra kommandantboligen er ikke interessant for museet, men en avbrutt plankebit, med en rusten spiker er i høyeste grad interessant - fordi den kan knyttes til en persons fangenskap på Falstad." - Arne Langås i masteroppgaven "Falstadsenterets gjenstandssamling" (2008).

Da den tidligere kommandantboligen i SS-leiren ble pusset opp for få år siden fant de nye eierne en plankebit med en rusten spiker og signaturen ”Jan Jakbowski”. Navnet viser seg å tilhøre en polakk som satt fanget på Falstad i 1943-44. Trolig har han deltatt i byggingen av kommandantboligen.

Fangeregisteret viser at polske Jan Jakubowski (f. 1923), trolig fra Gromnik eller Buchcice like øst for Kraków, ble arrestert 15.7.43, etter flukt fra OT-leiren "Stenvig". Han ble overført til Falstad 13.9.43, og sendt tilbake til Trondheim igjen den 4.3.44. På samme transport var 7 andre fanger. Det antas at fem av disse, alle sovjetiske, ble henrettet på Vollan samme natt. Jan Jakubowski ble løslatt den 6.3. Den 22.9.44 ble han arrestert på ny sammen med to andre polakker, på grunn av arbeidssabotasje i Lager Strinda. Han ble sendt på arbeidskommando på Hell 24.9., tilbake til Vollan 20.10., og videre til Falstad 26.10. Etter kort tid på Falstad kom han til en arbeidskommando på Orkanger, og flyktet derfra 19.11.1944. På et av fangekortene fra Falstad er det ført regnskap for Jan Jakubowski helt fram til 1.3.45. Vi er usikre på hvordan dette skal tolkes. Kanskje er det snakk om et oppgjør gjort uten Jakubowskis tilstedeværelse?

"A random plank from the commander's recidence is not interesting for the museum, but there is one piece of wood with a rusty nail that is highly interesting - because it can be linked to a person's detention at Falstad." - Arne Langås in the thesis "Falstadsenterets gjenstandssamling" (the Falstad Centre's collection of objects) (2008).

As the former commander's residence at Falstad was renovated a few years ago, the new owners found a piece of plank with a rusty nail and the signature "Jan Jakbowski". The name appears to belong to a Pole who was a prisoner at Falstad in 1943-44. He probably participated in the construction of the building.

The register of prisoners shows that the Pole Jan Jakubowski (b. 1923), probably coming from Gromnik or Buchcice just east of Kraków, was arrested on July 15th 1943, after fleeing from the OT-camp "Stenvig". He was transferred to Falstad September 13th 1943, and sent back to Trondheim again on March 4th 1944. At the same transport were 7 other prisoners. It is believed that five of these, all from the Soviet Union, were executed at Vollan prison the same night. Jan Jakubowski was released on March 6th. On September 9th 1944 he was arrested again along with two other Poles, due to work sabotage in the camp Strinda. He was sent to a camp at Hell (north of Trondheim) on September 24th, back to Vollan on October 20th, and then again to Falstad on October 26th. After a short time at Falstad he was sent to a working command at Orkanger, from which he fled on November 19th 1944. One of the prisoner cards from Falstad has a note dated March 1st 1945. We are uncertain how this should be interpreted. Maybe this is a settlement made without Jakubowskis presence?

44: Brannen på skolehjemmet

2010-11-01T09:00:00.010+01:00

4. november 1942 brøt det ut brann på skolehjemmet like ved leirområdet. Frank Storm Johansen forteller:

"Den gamle låven brandt ned en dag i november. Jeg var på låven sammen med 3-4 fangekamerater. Vi holdt på med tresking da en skolehjemsgutt ropte: Brann! Vi løp opp på lemmen og tilfeldigvis så Skodje og jeg at det røk i det innerste gulvet. Hadde vi hatt en presenning for hånden, kunne vi hatt en sjanse til å slukke. Men nesten eksplosjonsartet bredte brannen seg i det tørre høyet. (...) Siden var det å stå i kjede og lempe vannbøtter til brannpumpa. Bygdefolk var kommet i stort antall for å hjelpe, og fanger og sivile gjorde sin innsats i skjønn forening. Tyskerne hadde skjerpet vaktholdet, soldater var postert rundt hele brannstedet. Tross dette greide vi fanger, etter invitasjon av fru Brattaas på skolehjemmet, etter tur å lure oss inn på kjøkkenet til en tallerken deilig varm kjøttsuppe. Låven med fjøs og stall ble totalskadd, noen mindre hus ble berget. Dagen etter skrev den nazifiserte Adresseavisen om en enestående hjelp fra tyske soldater under slukkingen. Jeg for min del så ingen tyskere som hjalp til. Deres innsats bestod i å hindre oss i å rømme."

Bildet over er tatt på 1930-tallet og viser skolehjemmets gårdsanlegg. I forgrunnen ser vi låvebygningen som brant ned i 1942.

November 4th 1942 a fire broke out on the premises of the reformative school near the camp area. Frank Storm Johansen tells:

"The old barn burnt down one day in November. I was in the barn along with 3 or 4 fellow prisoners. We were threshing when one of the boys shouted: Fire! We ran up on the trap door and Skodje and I could see smoke on the inner floor. If we had a tarp available, we could have had a chance to stop the fire. But almost explosively the fire spread in the dry hay. (...) Afterwards we formed a chain heaving water buckets to the fire pump. Locals came in large numbers to help, and prisoners and civilians made their efforts together. The Germans had strengthened security and soldiers were posted around the fire area. Despite this we managed one by one to go into the kitchen for a plate of delicious hot soup, at the invitation of Mrs. Brattaas. The barn and stables were completely destroyed, but some smaller houses were saved. The next day the pro-Nazi newspaper Adresseavisen wrote about outstanding help from German soldiers in extinguishing the fire. I, however, didn't see any Germans helping. Their effort consisted in preventing us from escaping. "

The picture above is taken in the 1930s and shows the premises of the reformative school. The barn which burnt down in 1942 is in the foreground.

43: Ingeniør Kuløy

2010-10-25T09:00:00.007+02:00

Ingeniør Knut Kuløy kom til Falstad 25. mai 1943. Han var arrestert 28. februar sammen med en rekke studenter og andre tilknyttet motstandsgrupper på NTH i Trondheim. På Falstad ble han satt til å være byggeleder for den nye kommandantboligen øst for leiren. Den 29. oktober 1943 fylte han 29 år, og medfangene laget i den anledning et gratulasjonshefte med dikt og karikaturtegninger. Denne siden fra heftet viser Kuløys karakteristiske lange skikkelse iført fangefrakk. I desember samme år ble Kuløy og mange flere satt på transport til Tyskland, der han satt i leirene Sachsenhausen og Bergen-Belsen. Han døde i Bergen-Belsen kort tid før frigjøringen.

Gratulasjonsheftet ble gitt til Falstadsenterets samling av Kuløys familie i 2008, sammen med flere andre gjenstander. Blant disse var en byste, som familien fikk laget til minne om Knut i 1946. Bysten er utformet av billedhugger Leirdal.

Falstadsenteret fikk også overlevert frakken som Knut Kuløy hadde brukt på Falstad. Hans søster hadde møtt ham på stasjonen i Trondheim da han ble sendt på transport sørover for å gi ham en varmere frakk. Frakken fra Falstad og de andre gjenstandene tok hun vare på til sin død i 2008.

Engineer Knut Kuløy arrived Falstad May 25th 1943. He was arrested in February along with a number of students and others affiliated with resistance groups at the Norwegian Institute of Technology (NTH) in Trondheim. At Falstad, he became the construction manager for the new commander's residence east of the camp. On October 29th 1943 he turned 29 and in this occasion his fellow prisoners a booklet for him with poems and cartoons. This page from the booklet shows Kuløy's characteristic long figure wearing a prisoner coat. In December the same year, Kuløy and many other prisoners were sent to Germany. He was imprisoned in Sachsenhausen and later in Bergen-Belsen, where he died in shortly before liberation.

The booklet was given to the Falstad Centre's collection by Kuløy's family in 2008, along with several other items. Among these was a bust, made in memory of Knut in 1946. The bust was designed by sculptor Leirdal. The Falstad Centre also recieved the coat that Knut Kuløy wore at Falstad. When he was sent to Germany, his sister met him at the station in Trondheim to give him a warmer coat. She kept the coat from Falstad and other items until her death in 2008.

42: Renbjørs bilder fra Falstadskogen

2010-10-19T15:35:00.000+02:00

Dette bildet er tatt i Falstadskogen sommeren 1945, like før en del av ofrene fra "Majavass-saken" skulle graves opp fra grav nr. 30. Bildet er tatt av fotografen Per Renbjør fra Levanger.

Per Renbjørs fotosamling er i dag hos Levanger Museum.

Onsdag 20. oktober arrangerer Falstadsenterets venneforening en minnekveld hvor Renbjørs bilder fra 2. verdenskrig er tema. Foredragsholder er Nils Torske fra Levanger Museum. Nærmere informasjon på Falstadsenterets nettsider.

This picture was taken in the Falstad forest in the summer 1945, shortly before victims of the so called Majavatn case were exhumed from grave no. 30. The picture is taken by the photographer Per Renbjør from Levanger.

Today, Per Renbjør's photography collection is in the archives of Levanger Museum.

On October 20th the association Falstadsenterets venneforening arranges a meeting, where Renbjør's WW2 photos are presented. The lecture is given by Nils Torske, Levanger Museum. More information (in Norwegian only) at the Falstad Centre's website.

41: Grab 3

2010-10-11T09:22:00.003+02:00

Dette treskiltet ble gitt til Falstadsenterets samling i 2008. Giver var sønn av tidligere falstadfange Harald F. Olsen. Han kjente ikke gjenstandens historie, men antok at den hadde med andre verdenskrig å gjøre.

Innskriften "1731/303 GRAB 3" tilsier at skiltet stammer fra et gravsted. Vi kan anta at 303 viser til Mannschaftsstamm- und Straflager (Stalag) nr. 303 som befant seg på Jørstadmoen ved Lillehammer. Nummeret 1731 viser trolig til fangenummer, men det har så langt ikke vært mulig å identifisere mannen i grav nr. 3.

This wooden sign was given to the Falstad Centre's collection in 2008 by a son of the former prisoner Falstad Harald F. Olsen. He did not know the object's history, but assumed that it was from World War II.

The inscription "1731/303 GRAB 3" indicates that the sign has been a grave marker. We can assume that 303 refers to Mannschaftsstamm-und Straflager (Stalag) No. 303 which was located at Jørstadmoen near Lillehammer. The number 1731 is most likely the prisoner number, but so far it has not been possible to identify the man in grave No. 3.

40: Unntakstilstanden

2010-10-04T11:00:00.004+02:00

Den 6. oktober 1942 erklærte Josef Terboven unntakstilstand i Midt-Norge. I løpet av tre dager ble det avsagt og fullbyrdet dødsdom over 34 nordmenn på Falstad. 24 av dem var tatt i forbindelse med avsløringen av en gruppe våpensmuglere ved Majavatn i Nordland. Fange nr. 86, Kåre Uri, forteller:

"Og unntakstilstanden... plutselig fikk vi beskjed om at ingen skulle ut av leiren. Så oppdaget vi veldig mange vakter rundt leiren. Og så ble det ropt opp, på oppstilling så ble det ropt opp femten mann, alle fra Majavatn. Og de ble stilt opp på balustraden under bevoktning. Og vi andre fikk arbeide i leiren. Og de her Majavatnkarane de forsvant da inn i gymnastikksalen hvor det var standrett, og de kom ut igjen etterpå, og seinere ble de plassert på celle. Vi arbeidet da over gymnastikksalen, og vi holdt på og rydda opp i gamle bolstere, stablet opp bolstere. Men når vi la øret ned til gulvet, så kunne vi delvis høre hva som foregikk. Nå hørte jeg ikke selv det, men jeg hørte av noen andre der at: zum Tode verurteilt, zum Tode verurteilt (dømt til døden). Og vi visste for så vidt da hva som foregikk. Om morgenen måtte vi marsjere rundt inne i gården og synge, antageligvis for å skjule eller kamuflere skuddsalvene."

On October 6, 1942 Josef Terboven declared state of emergency in mid-Norway. In the course of three days 34 Norwegians were sentenced to death at Falstad. 24 of them were taken in connection with the unveiling of a group of gun smugglers near Majavatn in Nordland. Prisoner No. 86, Kåre Uri tells:

"And the state of emergency ... suddenly we were told that no one could go outside the camp area. Then we discovered a lot of guards around the camp. And then fifteen men were called up, all of them from Majavatn. And they were lined up on the balustrade under surveillance. And the rest of us were working in the camp. And the men from Majavatn disappeared into the gymnasium where the court-martial was held, and they came out again afterwards, and later they were placed in cells. At that time we worked in the room above the gymnasium, where we were stacking bolsters. But when we listened through the floor, we were able to partially hear what was going on. Now, I didn't hear it myself, but I heard from some of the others that: zum Tode verurteilt, zum Tode verurteilt (sentenced to death). And we knew at that time what was going on. In the morning we had to march around in the yard and sing, presumably to mute or camouflage the sound of gunfire".

39: Fruktfat av hermetikkboks

2010-09-27T10:00:00.005+02:00

Kaare Hake Petersen fra Ballangen kom til Falstad 19. november 1944. På sin 50-årsdag 1. januar 1945 fikk han denne skåla fra noen av medfangene. Den er laget av en hermetikkboks, hvor sidene er strimlet opp og brettet ut, og festet øverst rundt en ståltrådring. Bare fire dager senere, den 5. januar, ble Kaare Petersen sendt til Grini, hvor han satt til frigjøringen. Skålen ble gitt til Falstadsenterets samlinger sommeren 2008 av Kaare Hake Petersens datter Gunnhild (Petersen) Kirkbak.

Kaare Haake Petersen from Ballangen arrived Falstad on November 19th, 1944. On his 50th birthday, Januar 1, 1945, he was given this bowl from some of his fellow-prisoners. It’s made out of a tin can, where the sides are shredded and attached to a wire ring on top. Only four days later, on January 5, Kaare Petersen was sent to Grini, where he was imprisoned until Liberation. Kaare Hake Petersen's daughter Gunnhild Kirkbak gave the bowl to the Falstad Centre's archives in 2008.

38: Borghild Bjørgums bunad

2010-09-20T09:00:00.001+02:00

Under krigen spilte lokalsamfunnet rundt Falstad fangeleir en betydelig rolle for fangene. Blant annet sto de for en storstilt smugleraktivitet av såvel brev, som pakker og matvarer. De bisto også pårørende og sørget for transport og overnatting ved besøk i leiren.

En av disse lokale hjelperne var Borghild Bjørgum som bestyrte telefonsentralen på Ekne. Etter krigen ga falstadfanger fra Ålesund uttrykk for sin takknemlighet ved å forære henne denne Sunnmørs-bunaden.

During the war, the local community around Falstad prison camp played a significant role for the prisoners. Among other things they arranged large-scale smuggling of letters, packages and food. They also provided transportation and accommodation for the prisoners’ relatives when visiting them in the camp.

One of these local helpers was Borghild Bjørgum who administered the telephone switchboard at Ekne. After the war, Falstad prisoners from Ålesund expressed their gratitude towards her by giving her this bunad (national costume) from Sunnmøre.

37: Brakkene bygges

2010-09-13T09:00:00.002+02:00

Denne tegningen er laget av Leif Hallesby (1908–1945). Han satt på Falstad fra desember 1942 fram til mai 1944, da han ble satt på transport til Oslo og videre til Tyskland. Han ble frigjort våren 1945, men døde på Katrineholm i Sverige før han rakk å komme hjem.

Under oppholdet på Falstad lagde Hallesby en rekke tegninger som gir et unikt innblikk i leirens dagligliv og utviklingen av leirområdet. Skissen over viser bygging av fangebrakke nr. 2 som ble reist i september 1943. Brakkene ble oppført da fangebelegget økte, og det ikke lenger var plass i hovedbygningen.

This drawing is made by Leif Hallesby (1908–1945). He was prisoner at Falstad from December 1942 until May 1944, when he was sent to Oslo and further to Germany. He was liberated in spring 1945, but died at Katrineholm in Sweden before he reached Norway.

During the stay at Falstad Hallesby made a series of drawings that give us a unique insight into the daily life in the camp as well as the development of the camp area. This sketch shows the construction of the prison barrack no. 2, which was erected in September 1943. The prison barracks were built when the number of prisoners increased, and there was no longer room for all of them in the main building.

36: Maleren Sergej Grabovskij

2010-09-06T09:00:00.002+02:00

Dette bildet er tegnet av fange nr. 2128, Sergej Grabovskij (Сергей Грабовский) født 1910. Han var en sovjetisk krigsfange, som var kommet til Falstad i august 1944. Han satt helt fram til frigjøringen i mai 1945.

Flere av maleriene i Falstadsenterets samling er malt av Grabovskij, som var maler av yrke. Det ser ut til at den tyske leirledelsen raskt ble oppmerksom på hans evner, og bestilte malerier av ham.

Motivet for dette bildet er en type statuett som det ble produsert flere av i leirens snekkerverksted.

Student Kaja Steffenak har omtalt Grabovskij i sin nettpresentasjon av malerisamlingen.

This picture is made by prisoner no. 2128, Sergey Grabovsky (Сергей Грабовский) born in 1910. He was a Soviet prisoner of war who came to Falstad in August 1944. He was imprisoned until Liberation in May 1945.

Several paintings in the Falstad Centre's collection are made by Grabovsky, who was a painter by profession. It appears that the German camp management quickly became aware of his abilities, and commissioned paintings from him.

The motive for this picture is a statuette. Such statuettes were produced in the camp's carpentry workshop.

Student Kaja Steffenak mentions Grabovsky in her web presentation of the centre’s collection of paintings (in Norwegian only).

35: Smedgjengen på Falstad

2010-08-30T15:11:00.003+02:00

Dette bildet er tatt sommeren 1944 og viser smedgjengen i Falstad fangeleir. Fra venstre ser vi rørlegger Roy Gjørtz, samt smedene Ole Kjennerud, Gunvald Engelstad, Arvid Alstad og Tormod Hegdal. Bildet er tatt ved smia på Falstad skolehjem, et par hundre meter fra selve leirområdet.

I intervju i 1996 fortalte Arvid Alstad:

”Jeg var jo smed, så jeg gikk jo hver dag utenfor leiren og ned i smia. (...) Jeg hadde jo den fordelen at jeg kunne bære inn en masse pakker. Jeg ble aldri ransaket. Det var mange tyskere som var nede i smia og fikk hjelp av meg. Jeg vet ikke hvor mange nøkler jeg laget til dem. For det var jo sånn nøkkelmangel i Tyskland. Og så kom de med blikkbokser. De hadde vært på bygda og fått tak i mat, og så loddet jeg igjen boksene, sånn at de sendte dem hjem til Tyskland.”

This picture was taken in the summer of 1944 and shows a group of prisoners in Falstad prison camp. From the left we see the plumber Roy Gjørtz and smiths Ole Kjennerud, Gunvald Engelstad, Arvid, and Alstad Tormod Hegdal. The picture was taken near the smithy at the Falstad reformative school, located a few hundred meters away from the camp area.

In an interview in 1996 Arvid Alstad said the following:

"I was a blacksmith, so every day I went outside the camp and down to the smithy (...) I had the advantage that I could smuggle a lot of packages. I was never checked. There were many Germans who were down in the smithy and got help from me. I do not know how many keys I made for them. They lacked keys in Germany. And then they came with tin cans. They got food from the nearby farms, and I closed the cans, so they could sent them home to Germany."

34: Landssvikfangenes revy

2010-08-23T14:17:00.006+02:00

I januar 1947 holdt fangene i Innherad tvangsarbeidsleir nyttårsrevy på Falstad. Revyens tittel ”§1000” var en klar referanse til den norske Grunnlovens paragraf 100, som omtaler ytringsfriheten.

Falstad var i mai 1945 omgjort fra tysk SS-leir til norsk landssvikleir for mistenkte og dømte NS-medlemmer og kollaboratører. Etterkrigsleirens historie demonstrerer utfordringene det norske samfunnet sto overfor i overgangen fra diktatur og rettsløshet til demokrati.

Ved framføringen av nyttårsrevyen 1947 dukket en representant fra Politi- og justisdepartementet opp på inspeksjon i leiren. Han reagerte sterkt på forestillingen og hevdet at den inneholdt nazipropaganda og var en latterliggjøring av rettsoppgjøret og av norske myndigheter. Tittelen ble forstått som en kritikk av oppgjøret og de konsekvensene det fikk for de som ble dømt som kollaboratører og landssvikere.

Sketsjen ”Is og silke” var særlig provoserende. ”Is-fronten”, som viste til de som krevde en hard og streng behandling av de landssvikdømte, ble her representert av en mann som var kledd i saueskinnsjakke og oppførte seg som en idiot. ”Silke-fronten”, som viste til de som talte for en forsonlig linje, var representert av en person som så svak og latterlig from ut. En tredje skikkelse var den norske frontkjemperen, som entret scenen med stor selvtillit og framsto som situasjonens herre. Inspektøren krevde umiddelbart at stykket måtte sensureres. Men fengselsdirektør Bugge svarte at han ikke praktiserte sensur, og at fangene selv sto ansvarlig for forestillingens innhold.

Bildet over er tatt av en fange i leiren, og er hentet fra fengselsdirektør Bugges album.

In January 1947 the prisoners in Innherad tvangsarbeidsleir (Innherad prison camp for Norwegian collaborators) produced and played a New Year’s revue at Falstad. The title of the revue was “§1000”, referring to article no. 100 of the Norwegian Constitution, concerning freedom of speech.

In May 1945 the German SS camp at Falstad was turned into a Norwegian prison for members of the Norwegian Nazi party and collaborators. The history of the post-war camp demonstrates the challenges faced by the Norwegian society in the transition from dictatorship to democracy.

On the day of performance an inspector from the Norwegian Ministry of Police and Justice turned up, and was invited to look. He did not approve of this activity, and he claimed that the revue contained Nazi propaganda and that it made the post-war trials and the Norwegian authorities look ridiculous. The title was understood as a critique of the post-war trials and of their consequences for those convicted of being collaborators and traitors.

The comedy sketch “Is og silke” (Ice and silk) was particularly provoking. The “ice front”, referring to those who after the war advocated a very harsh and strict policy towards the convicts, was represented by a man dressed in a sheepskin jacket and acting like an idiot. The “silk front”, referring to those who advocated a policy of reconciliation, was represented by persons looking week and ridiculously pious. A third figure was the Norwegian SS volunteer (who had been fighting alongside the Germans on the East front) entering the scene with great confidence and acting like the master of the situation. After seeing this sketch the inspector from the Ministry demanded that the play be censored. But the prison governor responded that he did not practice censorship of the prisoners’ plays and that they themselves were responsible for the content.

The photograph above is taken by one of the prisoners, and is copied from an album that belonged to the prison governor Bugge.

33: Modellen av fangeleiren

2010-08-16T14:23:00.004+02:00

8. mai 1986, på årsdagen for åpningen av det første Falstad museum, fikk museet overrakt en modell av Falstad-leiren. Den var laget av tidligere falstadfange Georg Larsen på grunnlag av fotografier og egne minner, og gir et godt oversiktsbilde av leirområdet ved frigjøringen i mai 1945. Fra 1995 var modellen en del av museumsutstillingen i murbygget på Falstad, og fra 2006 har den inngått i Falstadsenterets utstilling "Ansikt til ansikt".

On May 8th 1986, the year after the first Falstad museum was opened, the museum was given a model of the Falstad Camp. The model is made by former Falstad prisoner Georg Larsen, and gives a good impression of the camp area the way it looked in May 1945. From 1995 the model was part of the museum exhibition in the brick building at Falstad, and since 2006 it has been part of the Falstad Centre's exhibition "Face to Face".

32: Utkast til særavdeling

2010-08-10T13:00:00.000+02:00

I Falstadsenterets arkiv finnes en rekke tegninger etter trondheimsarkitekten Claus Johannesen Hjelte (1884-1969) laget til ulike byggeprosjekt ved Falstad skolehjem. Blant disse er en serie utkast til særavdelingen, som seinere skulle tas i bruk av den tyske SS-leiren. Bygningen ble påbegynt i 1921, og sto i følge branntakster ferdig i 1924.

Tegningen over viser forslag til rominndeling i andre etasje. Det endelige resultatet avvek en god del fra dette utkastet, men soveavdelingen (nederst) ble ikke ulik den vi ser på tegningen. Denne avdelingen var et element hentet direkte fra fengselsarkitektur. Her skulle elevene sove i små rom på ca 2 kvadratmeter, og overvåkes fra vaktrom i endene av korridoren. I hver dør var det glassruter, som slapp minimalt med dagslys inn fra korridoren. Soverommene ble i krigsårene anvendt som fangeceller.

The Falstad Centre archives holds a series of drawings made by the architect Claus Johannesen Hjelte (1884-1969) for various projects at Falstad. Among these is a series of drafts for a special department of the reformative school. This building, erected 1921-24, was later to be used by the German SS camp.

The drawing above shows the proposed plan for the first floor. The final result differed quite a lot from this draft, but the sleeping department (bottom) was not unlike the one we see on the drawing. This department was directly inspired by prison architecture. Here the pupils were to sleep in small rooms of about 2 square meters, and were guarded from the staff rooms in each end of the hallway. In the doors there were windows, which let minimal natural light in from the hallway. The sleeping rooms were used as prisoner cells during the war years.

31: Arrestasjonsårsak: Kongeblomst

2010-08-03T09:00:00.000+02:00

I fangeprotokollen for Vollan fengsel i Trondheim er det den 3. august 1942 ført inn en rekke arrestanter med arrestasjonsårsak ”Blumenträger” (blomsterbærer) eller ”Demonst. f. norw. König” (demonstrasjon for den norske kongen). Den 3. august 1942 fylte H.M. Kong Haakon VII 70 år. Fra London ble det norske folk oppfordret til å vise sin sympati for kongen ved å bære en blomst på klærne denne dagen. Folk i hele landet fulgte denne anmodningen, og i Meldungen aus Norwegen neste dag oppgis det at hele 538 personer var arrestert for å ha båret blomster. 53 av disse ble arrestert i Trondheim, og over 30 av dem ble overført til Falstad noen dager senere.

The registers from Vollan prison in Trondheim show that on August 3rd 1942 a number of persons were arrested for "Blumenträger" (wearing flower) or "Demonst. b. norw. König" (demonstration for the Norwegian king). August 3rd was His Majesty King Haakon VII’s 70th birthday. From London the Norwegian people were encouraged to demonstrate their sympathy for the king by wearing a flower on their clothes that day. All over the country people followed this request, and the next day Meldungen aus Norwegen (German messages from Norway) stated that 538 persons had been arrested for wearing flowers. 53 of them were arrested in Trondheim, and over 30 were transferred to Falstad a few days later.

30: Skolehjemsguttenes smijernslampe

2010-07-26T10:00:00.000+02:00

Av Falstad Skolehjem ble det opprettet en rekke verksteder hvor elevene ble satt i arbeid. Aktiviteten i verkstedene dreide seg stort sett om reparasjoner av redskaper, klær og sko. Av tidlige beretninger fra skolehjemmets ledelse går det klart frem hva hensikten var: «Maalet for Værkstedsarbeiderne har ikke været at uddanne Gutterne som Professionister, men at skaffe dem Sysselsættelse navnlig i Vintertiden, at udvikle deres Nævedygtighed og meddele dem en del Færdigheder, der kunne være dem selv og Anstalten til nytte.» Lenge var verkstedenes viktigste formål å holde guttene sysselsatt, men etter hvert ble det større fokus på reell arbeidsopplæring. Produksjon av gjenstander innebar dessuten inntekter for skolehjemmet, noe annonsen for smijerns- og trevarer i Skolehjemsbladet for 1938 vitner om. Denne smijernslampen er et typisk eksempel på elevarbeid fra skolehjemmet.

The Falstad Boarding School for delinquent boys had several workshops where the boys were put to work. Most of the work consisted in the repair of appliances, clothing and shoes. Early accounts from the school’s headmaster states clearly what the purpose was: "The aim of the workshop activities is not to educate the boys into professionals, but to give them something to do, especially during winter, to develop their handiness, and provide them with skills that might be of benefit to them and to the institution”. Originally, the workshop's main objective was to keep the boys occupied, but eventually there was greater focus on real work training. Besides, the production gave the school a certain income, as we can see from the ad for wrought iron works and wooden items in the school magazine in 1938. This wrought iron lamp is a typical example of pupil work from the Falstad Boarding School.

29: Nevermos slåsshanske

2010-07-19T10:00:00.002+02:00

Denne slåsshansken ble funnet på Ekne sommeren 1945, ved sjøkanten på Haugnesset på Ekne. Her hadde den tidligere falstadfangen Ketil Martens sett seg ut en hyttetomt og bygget en hytte allerede sommeren 1945. Slåsshansken, som ingen i familien kjente historien til, ble plassert på peishylla i hytta.

Nesten femti år senere befant tidligere falstadfange Birger Evensen seg i selskap med Martens’ svigersønn, og kom i prat med ham. Da han hørte at han hadde hytte på Haugnesset, fortalte Evensen om medfangen Rolf Nevermos flukt i 1943:

Nevermo hadde den gang fått arrangert rømning med hjelp fra Hjemmestyrkene i Verdal. For å forhindre at vaktmannskapet satte i gang leting etter ham, og for å skape minst mulig ubehageligheter for de andre fangene i leiren, bestemte Nevermo seg for å få flukten til å se ut som en drukningsulykke. Blant medfangene plantet han noen dager før en historie om at han hadde vært ved Haugnesset for å bade, men vært uheldig å miste klokka si. Han lot dem tro at han aktet å ta en ny tur, for å dukke etter klokka. På fluktdagen la Nevermo klærne sine pent bak en knaus i fjæra, før han steg ombord i en båt som var sendt av Hjemmestyrkene. Da klærne ble funnet var både vakter og fanger i leiren overbevist om at Nevermo var druknet. Bare Birger Evensen hadde en anelse om at det kunne dreie seg om flukt, for han hadde oppdaget at en slåsshanske som Nevermo og han hadde funnet og gjemt bort på et sikkert sted i leiren plutselig var forsvunnet.

I 1995 ble slåsshansken overlevert til Falstad Museum gjennom Birger Evensen.

These brass knuckles were found by the sea at Haugnesset near Ekne in the summer 1945. Former Falstad prisoner Ketil Martens found this site suitable for his summer house, which was built this summer. Nobody in the family knew the history of the brass knuckles, but they were placed on the mantelpiece in the cabin.

Almost fifty years later former Falstad prisoner Birger Evensen was at a party together with Martens' son-in-law. When Evensen heard about the Martens family's cabin at Haugnesset, he told about his fellow prisoner Rolf Nevermo's escape from Falstad in 1943:

Nevermo's escape was arranged with help from the Resistance in Verdal. To prevent the guards searching for him, and to create the least possible inconvenience for the other prisoners in the camp, Nevermo made it look like a drowning accident. A few days earlier he told other prisoners that he had been swimming near Haugnesset, but had lost his watch. He let them believe that he intended to go there again, to look for the watch in the water. On the day of escape he put his clothes behind a rock near the sea, before he entered a boat that was sent by the Resistance. When his clothes later were found, both the guards and prisoners were convinced that Nevermo had drowned. Only Birger Evensen suspected Nevermo had escaped, because the brass knuckles he and Nevermo had found and hidden away had disappeared.

In 1995 the brass knuckles were given to Falstad Museum.

28: Falstad Pottery

2010-07-12T14:15:00.002+02:00

Høsten 1943 var byggingen av kommandantbolig på Falstad så vidt kommet i gang. Under arbeidet viste det seg at grunnen besto av blåleire. Kommandant Werner Jeck fikk da ideen om å produsere keramikk på Falstad. Noen av fangene, blant dem studenten Hans Grinde, fikk i oppdrag å finne ut om leiren egnet seg til den slags. Etter vellykket prøvebrenning, ble keramikkverkstedet bygget, og fra våren 1944 og fram til frigjøringen ble en anselig mengde keramikkgjenstander produsert. Fangene eksperimenterte med glasur og dekor, og det ble laget et eget monogram for ”Falstad Pottery” som tingene ble merket med. Flere av fangene gjemte unna en del av tingene de hadde laget, og ved frigjøringen beholdt de dem som minner eller ga dem bort i gaver til familie og venner. Mange av gjenstandene som ble produsert eksisterer fortsatt både i private hjem og i Falstadsenterets samling.

Hør Hans Grinde fortelle om keramikkverkstedet i den digitale fortellingen ”Die Töpferei”.

In autumn 1943 the building of a new Commander’s House east of the camp had only just started. As the work progressed, it turned out that the ground contained blue clay. Commander Werner Jeck had the idea of producing pottery in the Falstad Camp. Some of the prisoners, among them the student Hans Grinde, were commissioned to find out whether the blue clay could be used. After a successful test production, the pottery was built, and from spring 1944 until Liberation a considerable amount of objects was produced. The prisoners experimented with glaze and decoration, and the objects were marked with the monogram ”Falstad Pottery”. Several prisoners hid some of the items they produced, and after the liberation held onto them as mementos or gave them as presents to family members and friends. Many of the objects still exist, some in private homes, others in the Falstad Centre collection.

27: Fra hage til Hofen

2010-07-05T14:00:00.011+02:00

Gårdsrommet på Falstad regnes som et av de mest autentiske rommene fra murbygningens krigshistorie. Buegangen, bjørka og tårnet er elementer som har fått stå nærmest uforandret gjennom bygningens ulike epoker. Andre deler av rommet har gjennomgått til dels store forandringer, både før, under og etter krigen.

I begynnelsen var dette atriet et skjermet uteområde hvor skolehjemmet anla en hage (Bilde 1). Bjørka sto her før bygningen ble oppført, og er inntegnet som "gammel bjørk" på de første planene for hageanlegget. Da tyske myndigheter overtok murbygningen ble gress og busker fjernet, og hagen omdannet til appellplass og luftegård for de første fangene (Bilde 2). Den var også i bruk til lufting og gymnastikk under Innherad tvangsarbeidsleir (Bilde 3).

Rommets karakter ble vesentlig forandret ved ombyggingen til spesialskole omkring 1950. Kobbhusene på taket ble fjernet, og loftsetasjen omgjort til en full andre etasje. På 1970-tallet ble de smårutete vinduene erstattet med sprosseløse glassflater. Ved renovering av bygningen fram mot 2006 ble det igjen satt inn nye vinduer, denne gangen med sprosser. Veggene ble malt gule og en ny hovedinngang med rullestolrampe lagt på skrå inn i gårdsrommets østre vegg. Av hensyn til rampen ble bakkenivået i gårdsrommet hevet.

Rommet har gått under mange ulike betegnelser. Arkitekt Hjelte omtalte det som "klostergården" i noen av sine notater fra 1920-tallet. Blant fanger i den tyske fangeleiren ble begrepet "Hofen" brukt, en fornorsking av det tyske "Hof" - gårdsplass. Tidligere fanger og andre har også kalt rommet for borggården.

The atrium at Falstad is regarded as one of the most authentic rooms from the building’s war history. The arcade, the birch and the tower are elements that have been left almost unchanged through the building's various epochs. Other parts of the room have undergone major changes, both before, during and after the war.

In the beginning, this was a secluded area where the reformative school had a garden (picture 1). The birch existed before the building was erected, and is marked as "old birch" in the first plans for the garden. When German authorities occupied the building grass and shrubs were removed, and the garden was turned into an appeal court for the first prisoners (picture 2). After the war it was also used for gymnastics by prisoners in Innherad tvangsarbeidsleir – a forced labour camp for collaborators (picture 3).

The room's character was changed when the building was turned into a school around 1950. The attic windows were removed, and the loft converted into a full first floor. In the 1970s, the small-paned windows were replaced with large window panes without crossbars. During renovation of the building before 2006 the windows were changed once again, the walls were painted yellow and a new main entrance with a wheelchair ramp was added to the east wall of the atrium.

The room is known under different names. Architect Hjelte described it as the "cloister" in some of his notes from the 1920s. Among the prisoners in the German prison camp, the term "Hofen" was used, referring to the German term "Hof". The term “borggård” – courtyard – has been used both by former prisoners and others.

26: «Kjeppan med dødningehau»

2010-06-28T14:13:00.011+02:00

«De berre slo'n med stavan. De ha jo fått sånne kjeppa, vet du, med dødningehau oppå håndtaket. Det hadd' de fått nån som va fanger... e trur det mått' vær' russerfanger som ha skjært ut det der. Dem va så flink te sånt nån av dem.»

Flere tidligere falstadfanger har fortalt om bruk av kjepper med dødninghode ved mishandling av fanger. I Falstadsenterets arkiv fins dette utskårne hodet. Kan det stamme fra en slik kjepp?

«They hit him with the sticks. They had got these sticks, you know, with skulls on the handle. They had ordered some prisoners, I believe Russian prisoners, to carve it. Some of them were very good at these things.»

Several former Falstad prisoners have told that sticks with carved skulls were used when the prisoners were tortured. Could this carved head from the Falstad Centre's archives have been part of such a stick?

25: Capo Bustenskjold

2010-06-21T10:00:00.014+02:00

Thorleif Sellæg laget tegninger av mange medfanger, deriblant en karikatur av sakfører Birger Meinhardt (1885–1958) fra Trondheim. En annen medfange skar ut og malte karikaturen på brevkniven til venstre.

24. juni er det 125 år siden Birger Meinhardt ble født. Han kom til Falstad i mai 1944 og satt til frigjøringen. En periode var han hovedcapo i leiren (fangenes tillitsmann). Blant fangene var han kjent som "Bustenskjold", med referanse til hans likhetstrekk med tegneseriefiguren.

Thorleif Sellæg made drawings of his fellow prisoners at Falstad, among them a caricature of lawyer Birger Meinhardt (1885–1958) from Trondheim. Another prisoner used the drawing when carving and painting this paper knife.

June 24th it is 125 years since Birger Meinhardt was born. He arrived at Falstad in May 1944 and sat until Liberation. For a period he worked as chief kapo in the camp. Among the prisoners he was known as "Bustenskjold", due to his resemblance with the popular Norwegian comic character.

24: Gravene i Falstadskogen

2010-06-14T10:00:00.008+02:00

Dette kartet over gravene i Falstadskogen ble tegnet i 1948 av ingeniør Andreas Vodahl. Like etter krigen ble gravene pekt ut av fangeleirens faste graver Ljuban Vukovic. I 1948 var norske ofre gravd opp, identifisert og gravlagt på sine hjemsteder eller på Domkirkegården i Trondheim. Utenlandske ofre ble flyttet til kirkegårder i Trondheim tidlig på 1950-tallet.

Nummereringen av gravene på dette kartet er ikke den samme som man i dag finner på minnesteinene i Falstadskogen. Da steinpyramidene ble satt opp i 1963 ble graver som lå tett opp til hverandre slått sammen til ett minnesmerke.

Oversikten over ofrenes antall og nasjonalitet har i ettertid blitt revidert flere ganger. Fortsatt er det stor usikkerhet knyttet til både antall og identitet. Flere kjente ofre ble aldri funnet ved oppgravingene, og det er grunn til å tro at skogen også skjuler ukjente ofre.

This map showing the graves in the Falstad forest was drawn in 1948 by engineer Andreas Vodahl. Shortly after Liberation the graves were pointed out by Ljuban Vukovic, a Serbian prisoner who dug most of the graves during the war. In 1948 Norwegian victims were exhumed and reburied in other cemeteries. Most of the foreign victims were moved to war cemeteries in Trondheim in the early 1950's.

The numbering of the graves on this map does not correspond with the numbers seen on the present monuments in the forest. When the stone pyramids were erected in 1963 several graves close to each other were marked with one common monument.

The list showing the victims' numbers and nationalities has later been revised several times, and is still uncertain. Some known victims of executions were never found when the graves were opened, and there is reason to believe that the forest is still hiding unknown victims.

23: Et kamera smuglet inn i leiren

2010-06-07T13:00:00.000+02:00

Johannes Hoseth (1910-1993) var blant «trondheimsgislene» som kom til Falstad våren 1942. Under fangenskapet fikk han smuglet inn et fotoapparat, og med det ble det tatt mange bilder både inne og ute i «Øvergården», hvor trondheimsgislene da hadde tilhold. De fleste gislene ble løslatt 9. juni 1942, men en del av dem, deriblant Hoseth, ble satt inn på ny samme høst. Bildene er trolig tatt rundt påsketider, og gir inntrykk av stor optimisme blant fangene.

Til venstre: Johannes Hoseth. Til høyre: Ingvald B. Jacobsen, Ludvig Sivertsen og Asbjørn Lie.

Johannes Hoseth (1910-1993) was among the hostages from Trondheim who arrived at Falstad in spring 1942. During his stay he was able to smuggle a camera into the camp, and with this several pictures were taken of his fellow prisoners. Most of the hostages were released on June 9th 1942, but Hoseth and several others were arrested again later that year. The pictures are probably taken around Easter, and they give an impression of great optimism among the prisoners.

Left: Johannes Hoseth. Right: Ingvald B. Jacobsen, Ludvig Sivertsen and Asbjørn Lie.

22: Skolehjemmets postkasse

2010-06-01T14:10:00.003+02:00

Før tyskerne ankom Ekne og etablerte SS-leiren, var den store murbygningen i bruk av Falstad Skolehjem. Etter de tyske myndighetenes overtakelse fortsatte skolehjemmet sin drift på gården Falstad Nedre, noen få hundre meter fra leirområdet. Gårdsbruket hadde vært institusjonens hovedavdeling allerede fra "Falstad opdragelsesanstalt for vanartede guttebørn" ble etablert i 1895. Skolehjemmet var opprettet for gutter som hadde begått straffbare handlinger eller som på grunn av deres foreldres eller oppdrageres ”lastefuldhed” eller ”forsømmelighed” var forsømt, mishandlet eller ”sedelig fordærvet”.

I Falstadsenterets samlinger finnes noen få spor etter denne delen av stedets historie. Et av disse er denne postkassen som ble brukt ved frakt av post mellom skolehjemmet og bygdas postkontor. Gutter fra skolehjemmet ble jevnlig sendt til postkontoret for å avlevere og hente post med postkassen på ryggen. Kun skolehjemsbestyreren og postkontoret hadde nøkkel til hengelåsen.

Before the German SS camp was established the brick building was used by a reformative school for delinquent boys. When the German authorities seized the building the school moved all its activity to its main building at a nearby farm.

There are very few traces of the school history in the Falstad archives. This mail-box was used to carry mail between the school and the local post office. Boys from the school brought mail to and from the post office carrying the mail-box as a rucksack. Only the headmaster and the post office had keys to the lock.

21: Vaktmannens album

2010-05-25T14:38:00.010+02:00

Disse fotografiene ble tatt i Falstad fangeleir i årene 1944-45 av en tysk vaktmann (første bilde), som vi så langt kun kjenner ved initialene E.W. eller C.W.

Bildene, som inngår i en større samling nylig donert til Falstadsenteret, gir et sjeldent innblikk i fangeleiren sett fra en vaktmanns synsvinkel. De viser sider ved vaktmannskapets sosiale liv og driften av leiren, og er verdifull dokumentasjon av leirens ulike bygninger. Vi ser i liten grad fangenes liv i leiren, med unntak av noen unike bilder som viser fanger oppstilt i indre gårdsrom, Hofen.

These photographs were taken in Falstad prison camp in 1944-45 by a German guard (picture 1), only known by his initials E.W. or C.W.

The pictures are part of a collection, which was recently donated to the Falstad Centre. They present the camp from a guard's point of view, showing situations from the guards' social life as well as their daily life in the camp.

20: «Et verdig minnesmerke over de falne»

2010-05-17T10:00:00.005+02:00

Den 24. mai 1945 skrev Arbeider-Avisen: «For et par dager siden offentliggjorde Arbeider-Avisen et inserat fra Trygve Aakervik, der han framsatte tanken om å reise et minnesmerke over de fangene som er skutt og ligger begravet i myra ovenfor Falstad. Aakervik nevnte i den forbindelsen at tidligere fange, billedhugger Odd Hilt, burde bli anmodet om å hugge en slik bauta.»

Odd Hilt var billedhugger ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, og var fange på Falstad i 1942. I desember 1942 ble han overført til Vollan i Trondheim, og derfra rømte han nyttårsaften over til Sverige. Der begynte han å lage skisser som skulle vise motstandskampen i Norge. En av disse skissene ble brukt som utgangspunkt for monumentet i Falstadskogen. Bildet øverst viser et av Hilts tidlige utkast, som nå befinner seg i Falstadsenterets samling.

I 1947 ble det ferdige monumentet avduket av HKH Kronprins Olav. Om symbolikken sa Hilt senere: «De tyske soldatene som står med skuddklare gevær, er laget uten ansikter. De representerer den uniformerte krigsmaskinen som bare lystrer ordre. Mot dem står kjempende mennesker. Forrest står en uredd mann. Det kan godt være en jugoslav eller russer. Menn som uredd tok opp kampen. Bak står noen kamerater, kanskje litt engstelige, men alle klare til å gi alt – for frihet og fred. Bak soldatene er vegetasjonen borte. Alt er goldt og øde. Over mennene som skal skytes, gror det. Det gir håp tross alt.» (Arbeider-Avisa 29. oktober 1984).

On May 24th 1945 the newspaper Arbeider-Avisen wrote: ”A couple of days ago Arbeider-Avisen published an insertion from Trygve Aakervik, who proposes to erect a monument to the prisoners who were executed an buried in the marsh near Falstad. Aakervik mentioned that the ex-prisoner and sculptor Odd Hilt should be asked to make the monument”.

Odd Hilt worked as a sculptor at the Restoration Workshop of the Nidaros Cathedral, and was imprisoned at Falstad in 1942. In December 1942 he was transferred to Vollan prison in Trondheim, and on New Year’s Eve he managed to escape to Sweden. In Sweden he started to make sketches with motifs from the resistance in Norway. Today’s monument in the Falstad Forest is based upon one of these sketches. The picture above shows an early model of the monument, now part of the Falstad Centre’s collections.

In 1947 the final monument was unveiled by His Royal Highness Crown Prince Olav of Norway. Hilt later explained the symbolic of the monument: ”The German soldiers with their guns raised, are pictured without faces. They represent the war machinery that just follows orders. In front of them are resistance fighters. The first of them is a man without fear. He might well be a Yugoslav or a Russian. Men who fought without fear. Behind him are his comrades, maybe a little anxious, but all of them ready to fight – for Freedom and Peace. Behind the soldiers there is no vegetation. The landscape is barren and desolate. Over the men who are going to be executed, vegetation grows. There is hope after all”.

19: Arvid Alstad forteller om Ljuban Vuković

2010-05-10T09:00:00.002+02:00

I dette filmklippet fra 1994 forteller Arvid Alstad (falstadfange nr.1) om medfangen Ljuban Vuković, den tyske leirledelsens faste graver i Falstadskogen. Alstad er intervjuet av Sverre Krüger (Nova Vision).

Hittil er det gjennomført intervjuer med ca. 200 falstadfanger. Våren 2010 har vi satt i gang et landsomfattende og internasjonalt intervjuprosjekt, for å samle inn fangers minner fra tysk fangenskap på norsk jord. Les mer om intervjuprosjektet på vår hjemmeside.

In this video from 1994 Arvid Alstad (Falstad prisoner no. 1) tells about his fellow prisoner Ljuban Vuković, who dug the graves in the Falstad forest on orders from the German camp administrators. The interview is made by Sverre Krüger (Nova Vision).

He tells that Ljuban came to Falstad in 1942 together with three other Yugoslavian prisoners. The three others has tuberculosis and died at Falstad. Ljuban stayed, and became the one who dug the graves together with two Russian prisoners when there were executions in the Falstad forest. Alstad also tells that Ljuban draw a map showing the location of the graves. That way he was able to help finding the graves after Liberation. Alstad then tells that one day in 1943 he himself was picked out among the prisoners and that Ljuban had dug a grave that was meant for him and four others. For some reason the plans were changed and the grave was never used.

So far about 200 interviews have been made with former Falstad prisoners. This spring we have initiated a national and international interview project, in order to collect former prisoners' memories from German prison camps in Norway. Read more about the project.

18: Dagbok fra maidagene (6/6)

2010-05-07T09:00:00.007+02:00

Denne uken publiserer vi dag for dag falstadfangen Sverre Ottar Faanes' notater fra maidagene 1945. 7. mai skriver han for siste gang i dagboken:

"Mandag: Hele Europas frihetsdag: Det er overskya oppholdsvær, og ganske god luft. I 11tia kommer det første rykte om kap., og i 2tia kommer det sikkre meldinger om kap. (Middagsmat fiskepølse) Vi vet ikke sikkert vordan det ligger an, noen sier kap[itulasjon] for Norges vedkommende ved general Røhme, til den Norske regjering, mens andre sier total kap[itulasjon] for alle makter. Jeg er inne i salen, kl. er 17.05 da kommer rop inn i br[akka] at et hvitt flagg er heist på en gård i nærheten. Vi forstår (det var sikkert også for å vise oss) at krigen er slutt. Vi trykker hverandres hender, og beskuer det vit[e] flag, alt i største glede. Kl 17.55 er jeg inne, da ropes det at det norske flagg er gått til tops. Vi løper til vinduet og får se det Norske flagg vaier fritt åver Norge. Og ikke lenge etter vaier det frie Norske flagg høit til tops på flere gårder rundt leiren. Freden er historisk kjennsgjerning. Stemningen er stor, kl nærmer sig ½ 7 og får siste gang er det oppstilling. Freden blir da forkynt av kapo Matisen etter årdre fra høieste hold. Dette budskap er vakkert formet, samtidig som det er appell til åss om å beholde ro og ården, vi kan fritt få synge fedrelandssangen å vise vår glede, bare ikke demonstrere mot tyskerne. En takk og hyldest både til Normenn og utlending, og etterpå takker Flem leirens ledelse. Og så synger vi de to første vers av Ja vi elsker. Hvoretter der utbringes et 3 x 3 hurra. Gratulasjonene og gleden fortsetter, og om en stun spiller hornmusikken i gårdsplassen, de innleder med Ja vi elsker, og vi synger med. Mellem hvert nr synger Russerne flerstemmig på den store sal, med solist. Vi gir tilkjenne vår glede for begges vedkommende, og en Russer kommer ut i vinduet og roper på flytende Norsk ”Leve det uavhengige Norge”. Sterke ord som blir mottatt med takk. Så spiller hornmusikken i indre gårdsplass, og etterpå framsier prest Nordervall et dikt. Sellefangene slippes ut, dog har det gått noen ruter i dørene der oppe. Jeg får da hanhilse både på lensmann Folstad, Odd Jørgenvåg, Johan Skjervoll og flere kjente, og er også en tur og betrakter gamle kjente selle 19. Vi blir så ropt til opstilling og Matisen leser en hilsen fra de Russiske kamerater som det er skrevet. Det er et ønske for oss, vårt folk og landets uavhengighet, alt viste de varme hjerter som lå bak. Det blei også lest en svarhilsen til de Russiske kammerater. (...)14 gårdbrukere fikk først pakke og reise, og så de som bor så nær til at de ikke er avhengig av transport. Til de forsk[jellige] arbeider er frivillige melt (Jeg) 34 tilsammen frivillig vakthold i tilfelle Tyskerne reiser før andre tropper kommer. Kl. er nu 2 timer inn i den 8. mai: Frihetens klokker er slagne."

This week we publish Falstad prisoner Sverre Ottar Faanes' day by day notes of the week before Liberation. May 7th 1945 he writes in his diary for the last time:

"Monday: The liberty day of all of Europe. The weather is is cloudy, and the air is nice. At 11am we get the first rumour of capitulation, and at 2pm the message is verified. (Dinner fish sausage). We don’t know for certain what is happening, some people say that there is a capitulation in Norway, whereas others say the capitulation is total. I am inside, at 5.05pm I hear someone shouting that a white flag has been hoisted at one of the farms nearby. We understand that the war is over. Filled with joy, we shake hands and watch the white flag. At 5.55pm I’m inside, when someone is calling that the Norwegian flag has been hoisted. We run towards the window, and get to see the Norwegian flag waving freely over Norway. Soon after, free Norwegian flags are waving at several farms around the camp. It’s a historical fact that we are free. The atmosphere is great, at 6.30pm we are called to appeal for the last time. Peace is then proclaimed by capo Mathisen on orders from the highest level. The message is beautifully articulated, and at the same time we are urged to maintain peace and order. We may freely sing the national anthem and show our joy, but not demonstrate against the Germans. A thanks and tribute to both Norwegians and foreigners, and afterwards Flem thanks the camp management. And then we sing one verse of "Ja vi elsker" [the national anthem]. And after we cheer. The congratulations and joy continue, and after a while brass music is played in the courtyard, the band starts off with the national anthem and we sing along. Between each song the Russians sing polyphonic in the great hall with a soloist. We express our joy for both parts, and one Russian appears in the window and shouts in fluent Norwegian "Leve det uavhengige Norge" [Long live the independent Norway]. Strong words that are gratefully received. Then the band continues playing in the courtyard, and afterwards reverend Nordervall reads a poem. The cell prisoners are released from their cells, some panes have been broken in their door windows. I shake hands with Folstad, Odd Jørgenvåg, Johan Skjervoll and several others, and I take a look at my old cell no. 19. Then we are called to appeal and Mathisen reads a message from the Russian comrades. They express a wish for us, for our people and for the country's independence, and the message demonstrates their warm hearts. A message in return from us to the Russians was read too. 14 farmers were the first to pack and leave, and then those of the prisoners living nearby the camp. Some of us (me) have volunteered for various tasks. 34 are volunteer guards in case the Germans leave before other troops arrive. It's now 2am May 8th: The bells toll for freedom."

18: Dagbok fra maidagene (5/6)

2010-05-06T09:00:00.003+02:00

Denne uken publiserer vi dag for dag falstadfangen Sverre Ottar Faanes' notater fra maidagene 1945:

6. mai 1945:

"Søndag: I dag er det overskyet, det har reina litt i natt og gjør det fremdeles. Og samme ventinga i dag som i går, og ryktene lik mange og store. Det fortelles om store frigivelser på Vollan og Grini, og så dementeres [de]. Det tales om 300 mann her også. Appell kl. 12, og i den tia får hele 2 stk. fri. 1 mannlig Ths Bones som har åver 3 år og en kvinne. Lapskausen i dag er en av de beste hittill, og rød sagosuppe til, og så 2 timer middagskvile, så kaffe og potetkaker, så bridge til kvelsmaten blir. Kl. 7 sang i spisesalen, pokal til dirigenten og diplom til kjøkken-Jeremias. Foredrag av Færøiningen ing. Fongdahl om Færøiene, som høsta stort bifall, takk av Flem og igjen stort bifall. I seng kl ½ 11. Dagen har vært lang, og hele frigivelsen var 2 mann."

This week we publish Falstad prisoner Sverre Ottar Faanes' day by day notes of the week before Liberation.

May 6th 1945:

"Sunday: It is cloudy today, it has been raining a little during the night. The same waiting as yesterday and the rumours are just as many and big. We hear that many prisoners are released from Vollan and Grini, but this is later disclaimed. 300 men are to be released here as well, we are told. Appeal at noon, and two people are released. One male Ths Bones who has been imprisoned for more than three years, and one woman. The stew today is the best we’ve had so far, and soup for dessert, then two hours rest, then coffee and potato lefse, and bridge until the evening meal. At 7pm there is singing in the dining room, a trophy is handed over to the conductor and a diploma to Jeremias the chef. The Faroese engineer Fonsdal gives a lecture about the Faroe Islands, witch is well received. In bed at 10.30pm. The day has been long, and only two prisoners have been released."

18: Dagbok fra maidagene (4/6)

2010-05-05T09:00:00.004+02:00

Denne uken publiserer vi dag for dag falstadfangen Sverre Ottar Faanes' notater fra maidagene 1945.

5. mai 1945:

"Lørdag: Været er helt ypperlig, og vi går hele dagen og venter at vi skal slippe ut. Det er den beste dag hittill hvad været angår. I totia kommer Skjetne inn og forteller at det er 3 besøk fra Støren. Det er Kristine Rogstad, Aslaug Folstad og Grete Barkve. Ja det må nesten være kjedelig å ha besøk i dag, kanskje er vi fri allerede i morgen. Og med de besøkende får vi en hilsen alle, og beskjed at alt er vell. Jeg får beskjed med Olaf at det bli pk. fra Soknedal like over helga. Ja så går vi og venter hele dagen at frigivelsen skal begynne men intet skjer. Ryktene er mange, noen taler om masseslipping i dag, andre i morgen. Like før appell får jeg beskjed om pk [pakke]. Når jeg kommer på bekledningskammer er det 2 pakker, 1 klepk. [klespakke] heimefra, og en matpk. [matpakke] fra Ola Fløttum. Den inneholder 1 brød, potetkaker, vafler, 4 egg, kjøtt, flesk, pølse, og smør. Alt smaker fortreffelig, nydelige saker det hele, og bra jeg fikk det før helga. Om kvelden på snekkervekstedet og prater med Aleks og Miska. Dagen går uten at en eneste mann får fri, og i seng er jeg kl ½ 11 etter den lengste dag på Falstad, og med store forventninger til morgendagen."

This week we publish Falstad prisoner Sverre Ottar Faanes' day by day notes of the week before Liberation.

May 5th 1945:

"Saturday: The weather is excellent, and all day we are just waiting be released. As to the weather, this is the best day so far. Around 2pm Skjetne comes inn to tell that three ladies from Støren have come to visit. It must almost be boring to receive visits today, maybe we are free tomorrow. The visitors bring a message to us all, that all is well. I get a message from Olaf that I will receive a parcel from Soknedal after the weekend. Then we wait all day for the release to start, but nothing happens. There are many rumours. Some people talk about mass release today, others tomorrow. Shortly before the appeal I’m told about a parcel. When I get to the clothing chamber there are two parcels, one with clothes from home and one with food from Ola Fløttum. It contains one bread, potato lefse, waffles, 4 eggs, meat, bacon, sausage and butter. It all tastes wonderful. I’m glad I received it before the weekend. In the evening I’m in the carpenter workshop, talking to Alex and Mischa. The day passes without releases, and I’m in bed at 10.30pm after the longest day at Falstad, having great expectations for tomorrow."

18: Dagbok fra maidagene (3/6)

2010-05-04T09:00:00.004+02:00

Denne uken publiserer vi dag for dag falstadfangen Sverre Ottar Faanes' notater fra maidagene 1945.

4. mai 1945:

"Fredag: Dagen er klar, blank og deilig, stor spenning, og lite arbeide. Straks før middag kommer kommer en av dem på bekledningsk[ammeret] med en lappe, det er frihet det gjeller, ja for noen. De heldige er dr. Bratt og 10 singsåsinger, altså 11 mann i det hele. Og så rusler dagen, jeg er ferdig kl 5. 5.08 får jeg se Hilmar smilende på plassen, han tar meg i hånd og sier at det er slutt. Arbeidskomand[oene] er innkalt og meddelelsen skall vi få under kveldsappell kl. ½ 7. Ja under appell får vi opplest et proklama fra komand[anten] Det går ut på følgende i hovedtrekk: Krigen er snart slutt, og frigivelsen av fangene skal begynne med det aller første. Vi skal få aviser inn i leiren! Og så opfordring om å være delaktig i å opprettholde ro og ården. Og fortsatt vise høflighet og disiplin ovenfår de ledende, som har det samme ansvar får leirens disiplin under avviklingen og frigivelsen som tidligere. Ja etter dette er gleden stor dog dempet, og mangt et håndtrykk blir gitt. Det spilles litt bridge, samt prates kun om frihet inntill appell. Etter appell er sinnene mere opskaket. Det blir biltrafikk oppåver veien forbi leiren, fulle av soldater, og skall vi på vaskebrakka må vi springe. Vi vet med sikkerhet at noe skal fåregå oppe på den berømte myr. Skal gamle skjenselsdager skjules eller nye finne sted. Håper og tror ikke det siste. Ja, god natt, kl. er ca ½ 12, og det skal bli godt å såve"

This week we publish Falstad prisoner Sverre Ottar Faanes' day by day notes of the week before Liberation.

May 4th 1945:

"Friday: The day is clear, bright and beautiful, great excitement and little work. Right before midday one of the guys at the clothing chamber comes with a note, it is about freedom for some. The lucky ones are Dr. Bratt and 10 men from Singsås, that is 11 men all together. And then the day passes slowly, I am done at 5pm. At 5.08pm I see Hilmar smiling in the yard, he takes my hand and says that it’s over. The work commands are called in, an we will get the message during the afternoon appeal, at 6.30pm. A proclama from the German commander is read to us. It states the following: The war will soon be over, and the prisoners are soon to be released. We will get newspapers in the camp! And then we are encouraged to contribute to maintain peace and order, and to still show politeness and discipline towards the camp administration. After this the joy is great but calm, and many people shake hands. We play a little bridge, and talk about nothing but peace until the next appeal. After the appeal people are more upset. Cars filled with soldiers drive past the camp, and if we need to go to the toilet barrack we have to run. We know for sure that something is about to happen in the famous marsh [the Falstad forest]. Will the sins of past days be hidden, or are new ones to be committed? I neither hope nor believe the last. Well, good night, it is 11.30pm, and it will be nice to sleep."

18: Dagbok fra maidagene (2/6)

2010-05-03T09:00:00.005+02:00

Denne uken publiserer vi dag for dag falstadfangen Sverre Ottar Faanes' notater fra maidagene 1945.

3. mai 1945:

"Torsdag: Været er helt strålende, arbeidet lite, men ryktene holder sig mere hårdnakket enn tidligere. Dagen begynner slapt, 2 mann får fri, de er fra Kvisvik, og flere blir det heller ikke før kveld. Om kvelden får vi høre at optimismen er veldig utafor leiren. Om kvelden kl 10 er vi i seng, med en stadig forhåpning at det er slutt så vell i morgen som neste dag."

This week we publish Falstad prisoner Sverre Ottar Faanes' day by day notes of the week before Liberation.

May 3rd 1945:

"Thursday: The weather is brilliant, little work to do, but the rumours still remain persistently. The day starts with the release of 2 men from Kvisvik. In the evening we here of great optimism outside the camp. At 10pm we are in bed, still hoping it is over tomorrow or the next day."

18: Dagbok fra maidagene (1/6)

2010-05-02T10:00:00.009+02:00

Sverre Ottar Faanes satt som fange på Falstad fra 27. oktober 1944 til frigjøringen i 1945. Under fangenskapet førte han dagbok, og notatene hans gir oss et unikt innblikk i livet bak piggtråden i siste del av leirhistorien.

Denne uken publiserer vi dag for dag Faanes' notater fra maidagene 1945.

2. mai 1945:

"Onsdag: Været er ypperlig, og fortsatt ryktene mange. Bl[ant]anna Hitlers død, ja dette er ikke rykte [men] den nøkne virkelighet. Tysk melding forteller at han døde i går 1ste mai kl. 4. Så 1ste mai blir altså en merkedag (stor dag like vel). Ja så ryktene. Røde Kors skal overta leiren, hirden avvæpnet, danske konge vendt tilbake, tilbaketrekning fra de danske øier, Berlin, Lybekk og Rostokk falt, og kvislingregjeri[ngen] gått. Det er blitt disig i middagstia, men om ettermiddagen i 3tia blir det en herlig solvarme, og vi har tillpassett og får ettermiddagens arbeid etter denne tid. Og vi går i seng kl. 10, med stadig større forventninger om at fredskl[okkene] snart vill slå. Ja en ting glemte jeg i dag ettermiddag fikk 21 mann fri og forlot leiren, samtlige fra Kvisvik og Tingvoll."

Sverre Ottar Faanes was prisoner at Falstad from October 27th 1944 tothe Liberation in 1945. During his imprisonment he kept a diary, and his notes gives us unique insight into the life behind barbed wire in last part of the camp history.

This week we publish Faanes' day by day notes of the week before the Liberation.

May 2nd, 1945:

"Wednesday: The weather is excellent, and the rumours are still many. Among other things the death of Hitler, yes this is no rumour [but] pure reality. A German message tells that he died yesterday May 1st at 4pm. So May 1st will be a day of celebration (important day anyway). Then the rumours. The Red Cross will take over the camp, the Hird (paramilitary army of the Norwegian Nazi Party) is disarmed, the Danish king has returned, withdrawal from the Danish islands. Berlin, Lübeck, and Rostock have fallen, and the Quisling government has resigned. It is getting hazy around midday, but around 3pm the weather turns warm and sunny. We go to bed around 10pm, with increasing expectations that the Liberty bells soon will toll. I forgot to write one thing, this afternoon 21 men from Kvisvik and Tingvoll were released and left the camp."

17: Fangeradioen fra Falstad

2010-04-29T10:35:00.001+02:00

Denne radioen ble bygd opp og brukt av fanger i SS Strafgefangenenlager Falstad de siste månedene før frigjøringen i 1945.

En sentral person i dette arbeidet var fangen Bernolf Ertsaas (1898–1972) fra Levanger. Han ble arrestert i oktober 1944, men pga. sin stilling som driftsbestyrer ved Levanger kommunale elektrisitetsverk, fikk han flere ganger slippe ut av leiren for å hjelpe til ved vedlikeholdsarbeid og driftsstans på e-verket. Han hadde en del kunnskap om radioer, og under turene ut av leiren sørget han for å skaffe nødvendige deler til å bygge en radio. Mange fanger var involvert i arbeidet, både med innsmugling av deler, bygging og oppbevaring. Radioen var laget slik at den raskt kunne demonteres, og delene ble fordelt på fanger.

Flere tidligere fanger har snakket om radioen, men dens videre skjebne har vært en gåte for de fleste, helt fram til den dukket opp på en minnekveld på Falstadsenteret i november 2009. Bernolf Ertsaas' sønn hadde nylig vært innom avfallsplassen på Mule i Levanger på jakt etter gamle radioer, og fikk tilfeldigvis høre at de hadde en radio som visstnok var fra Falstad. Den var i dårlig stand og skulle egentlig knuses, men det lyktes ham å få tak i den. Han så sin fars håndskrift, og koblet dette med det faren hadde fortalt om radioen. Kassen rundt var nyere, visstnok produsert hos Brødrene Torkildsens orgelfabrikk i Åsen. Under minnekvelden ble radioen gitt til Falstadsenteret fra familien Ertsaas.

This radio was built and used by prisoners in the SS camp Falstad in the months before Liberation in 1945.

The prisoner Bernolf Ertsaas, who was arrested in October 1944, was a key person in this project. He worked at the electricity plant in Levanger, and was on several occasions allowed to go out of the camp to do maintenance work at the plant. He had some knowledge about radios, and during his trips outside the camp he got hold on parts needed to build a radio. Many prisoners were involved in the project, both in smuggling parts, building and storing the radio. The radio could easily be disassembled, and its pieces were kept by different prisoners.

Several former prisoners have mentioned the radio in interviews. Until a gathering at the Falstad Centre in 2009, most people didn’t know what happened to the radio after the war. Bernolf Ertsaas’ son had recently been at the waste site in Levanger looking for old radios. By coincidence he heard they had a radio that was said to be from Falstad. It was in bad condition and was meant to be demolished, but he succeeded in getting hold of it. He saw his father’s hand-writing inside the radio, and linked this to stories his father had told about the prisoner’s radio at Falstad. At the gathering in November 2009, the radio was given to the Falstad Centre by the Ertsaas family.

16: «Nikolai bar mat på cella til meg»

2010-04-15T14:53:00.010+02:00

«Nikolai Ivanovitsch, russer + 2 russer, kl. 3.– (15.–). Nikolai bar mat på cella til meg, kvar dag millom kl. 8.– og 9.– traff eg ham på toilette. Han gråt. Eg trudde det var noko med nogen, og bad dei andre skunde seg. Han gjorde da med fingeren ein rund ring på skallen: «Kaputt, kaputt.» Eg forstod. Eg strauk han over håret med handa. Eg fekk ikkje trøyste ham meir. Kunne ikkje språket hans. No var det ein riktig nødens dag att. Eg bad for ham. Han var 21 år, og langt bort frå sine.»

Dette skrev Jon Svinsås, cellefange på Falstad, i dagboka 27. november 1942. Sammen med to andre russere ble Nikolaj ført til Falstadskogen og henrettet. Hvem var han, og hvor kom han fra? I en oversikt fra 1947 over henrettede sovjetiske og jugoslaviske fanger på Falstad finner vi: «Navn: Grisjin Nikolay. Skutt: 27/11 42. Nasjonalitet: Russer». Fangekortet for Nikolaj Grisjin viser at han var født 26. september 1921 i Kopjonki (Kursk), Russland. Han ble arrestert på Vikhammer (Malvik) 8. september 1942 for tyveri, ført til Trondheim 14. september, og derfra til Falstad 25. september.

I den russiske databasen OBD Memorial, en oversikt over sovjetiske falne, gjenfinner vi navnet Nikolaj Ivanovitsj Grisjin. I følge fangekort i denne basen ble han født 26. juli 1921 i Kopenko. Han ble tatt til fange 29. juli 1941 i Kanevo, og hadde fangenr. 28661 (Stalag 315). Våren 1942 ble han sendt til Norge, og var i juli 1942 på Midtsandan leir i Malvik. Han rømte, men ble på nytt anholdt 6. september 1942 og overgitt til SD i Trondheim. I følge melding fra SD ble han skutt 31. oktober. Til tross for avvik i datoer går vi ut fra at det må være den samme Nikolaj som Jon Svinsås skriver om i dagboka.

Nikolaj var en av ca. 100.000 sovjetiske krigsfanger som var i Norge under 2. verdenskrig. Av disse mistet 13.700 livet. Historien om de sovjetiske krigsfangene i Norge er tema for en ny utstilling som åpner neste uke på Forsvarsmuseet i Oslo.

«Nikolai Ivanovitsch, Russian + 2 Russians, at 3 PM. Nikolai brought food to my cell. I met him at the toilet. He cried. I thought something was wrong, and asked the others to hurry. He pointed at his head, saying «kaput, kaput». I understood. I caressed his head. I couldn't comfort him more. Didn't know his language. This was yet another miserable day. I prayed for him. He was 21 years old, and far away from his family.»

Jon Svinsås, a cell prisoner at Falstad, wrote this in his diary on November 27th 1942. Together with two other Russians, Nikolay was brought to the Falstad forest and executed. Who was he, and where did he come from? In a list of executed Soviet and Jugoslavian prisoners at Falstad dated 1947, we read: «Name: Grisjin, Nikolay. Shot: 27/11 42. Nationality: Russian». Nikolay Grishin's prisoner card shows that he was born September 26th 1921 in Kopjoni (Kursk), Russia. He was arrested at Vikhammer (in Malvik, Trøndelag) on September 8th 1942, taken to Trondheim on September 14th, and to Falstad on September 25th.

In the Russian database OBD Memorial we also find the name Nikolay Ivanovitch Grishin. According to a prisoner card in this database, he was born on July 16th 1921 in Kopenko. He was captured in Kanevo on July 29th 1941, and was given prisoner number 28661 (Stalag 315). In the spring 1942 he was sent to Norway, and in July 1942 he was at Camp Midtsandan in Malvik. He escaped, but was captured again on September 6th 1942, and handed over to the German SD in Trondheim. According to a message from SD he was shot on October 31st. Despite differences in some dates, we believe this is the same Nikolay mentioned in Jon Svinsås' diary.

Nikolay was one of about 100.000 Soviet prisoners of war in Norway during WW2. 13.700 of them died on Norwegian soil. The story of the Soviet POWs is told in a new exhibition opening next week at the Armed Forces Museum in Oslo.

15: Tiuren i Falstadlia

2010-04-15T14:40:00.008+02:00

Dette dreide trefatet med en utskåret tiur i bunnen er laget en gang i løpet av de siste månedene før frigjøringen i 1945. Vi kjenner ikke til hvem som er opphavsmannen, men påskriften på undersiden forteller om en opplevelse som fangene Petter Mona, Waldemar Lund-Olsen, William Christiansen og Ivan delte en høstdag i 1944:

”Søndag 20-8-44 var endel gisler sendt på bærplukking. Peter Mona (Snåsa) kom over en tiur i hissig spill i middagstiden, het sommer, fuldt solskin. Den var rasende intens i spillet. Mona kastet jakken sin over den og tok den. Men den fikk den ene vingen fri og slog så voldsomt at den slog sig fri. Men bare ca. 30 meter borte slapp den sig atter ned - og tok atter fatt på spillet, like intenst. Dette var i Falstadlia.”

Fatet ble gitt til samlingen av falstadfangen Birger Meinhardts familie. (Gjenstandsnummer: FSM.1108)

This turned wooden plate with a carved capercaillie is made in the last months before the liberation in 1945. We don't know who made it, but a text written under the plate tells about an experience the prisoners Petter Mona, Waldemar Lund-Olsen, William Christiansen and Ivan had an autumn day in 1944. "On Sunday 20th of August 1944, some hostages were sent to pick berries. Around mid-day, Peter Mona (Snåsa) came across a capercaillie that was singing intensely. Mona threw his jacket over it and caught it, but it got one of its wings free, and managed to release itself. Just 30 meters away it settled down again, and continued its singing, just as intensely as before. This was in Falstadlia." The plate was given to the Falstad Centre by ex-prisoner Birger Meinhardt's family. (Item number FSM.1108).

14: På cellegangen

2010-04-09T23:05:00.002+02:00

Dette bildet er tegnet av Oddvar Strand, fange på Falstad i 1944. Motivet er cellegangen i andre etasje, i den delen av Falstad-bygningen som i dag rommer kontorer.

Tidligere falstadfange Fredrik von der Lippe skriver om cellegangen:

"I selledørene var det smårutete vinduer, noen av disse var knust, så der var satt inn finerplater (veneer) i stedet. Disse løsnet vi og ved sindrige inretninger med gummisnorer fra strømpebånd og armstrikk, laget vi oss luker som vi kunde klappe igjen hurtigt når det var fare på ferde. Hver kvell når vaktene var gått, blev lukene fjernet og så kom alle hodene ut bortigjennom hele gangen. Det var som en flokk kaninbur at se til. Og så var det sang, foredrag, små kabaretter og underholdning av enhver art. Ja, der utfoldet sig et åndsliv som vilde fått de tyske gestapisterne til at sprekke av raseri dersom de hadde opdaget det. Nyhetene fikk vi også smuglet inn hver kvell." (Trønderlagets Aarbok 1952)

This drawing was made by Oddvar Strand, prisoner at Falstad in 1944. The motif is the corridor with prisoner cells, located in the attic of the main building. Today this part of the building houses staff offices.

Ex-prisoner at Falstad, Fredrik von der Lippe, writes the following about the cells:

"In the cell doors there were small-paned windows. Some of the panes were broken, and had been replaced with plywood. We loosened them, and by using rubber cords we made hatches that we could close quickly. Every night when the guards were gone, the hatches were opened and heads appeared through all the doors in the corridor, like rabbits in cages. And then there were songs, lectures, small cabarets, and all kinds of entertainment. Oh yes, there was an intellectual life that would have made the Gestapo furious if they had known. We also managed to smuggle in news from outside every night." (Trønderlagets Aarbok 1952)

13: Lærerfanger på Falstad

2010-03-31T12:16:00.003+02:00

Dette bildet er tegnet av læreren Alfred Flønes fra Trondheim, og viser en gruppe lærere internert på Falstad under den såkalte lærerstriden rundt påsketider 1942. Som følge av at de nektet å melde seg inn i det nazifiserte Norges Lærersamband ble ca. 1100 mannlige lærere arrestert i mars dette året. Av disse ble ca. 170 sendt til Falstad, hvor de satt innesperret til slutten av april. Til tross for trusler, motsatte de fleste lærerne seg medlemsskap i Quislings nye lærerorganisasjon og nektet å spre fascistisk tankegods til sine elever.

This picture, drawn by the teacher Alfred Flønes from Trondheim, shows a group of teachers imprisoned at Falstad around Easter 1942. About 1100 male teachers had been arrested in March because they refused to join Quisling's nazified teacher's organization. About 170 of them were brought to Falstad where they spent a month in prison. Despite the threats, most of the teachers stood firm saying they would neither accept membership in the new teacher's organization nor assist in promoting fascist education of the children.

12: Fanger utenfor Falstad skolehjem

2010-03-24T09:20:00.006+01:00

Fra et vindu i bestyrerboligen ved Falstad skolehjem ble dette bildet tatt en gang på vårparten 1942. Skolehjemmet holdt til i den store trebygningen til høyre, bare et par hundre meter fra Falstad fangeleir. Gruppen med fanger som står oppstilt på gårdsplassen er "Trondheimsgislene".

I de første krigsårene var det tette forbindelser mellom skolehjemmet og fangeleiren. En rekke fanger ble innkvartert ved skolehjemmet etter at fangebelegget i leiren økte. Mange ble også satt i arbeid ved skolehjemmet, og ved noen anledninger arbeidet fanger og skolehjemsgutter side om side på gårdene omkring. Vi kjenner også til at gutter fra skolehjemmet ved enkelte tilfeller ble satt inn i leiren for å disiplineres.

This picture was taken in spring 1942 from a window in the headmaster's residence at the Falstad boarding school for delinquent boys. The boarding school was located in the wooden building to the right, about 200 meters from the prison camp. The prisoners standing in the court yard were a group of hostages from Trondheim.

In the first years of war there were close connections between the boarding school and the prison camp. Many prisoners were moved to the boarding school when the number of prisoners in the camp increased. A lot of prisoners were also sent to work at the boarding school, and at some occasions worked together with the school boys at nearby farms. We also know that boys were placed in the camp as a means to disciplinate them.

11. "Brenn brevene"

2010-03-18T13:41:00.005+01:00

”Ja som du ser så er det lenge siden jeg begynte på dette brev, men har ikke fåt det avgårde enda, jeg tør ikke sende det, får jeg vet ikke om jeg skal adr. som før.”

Albert N. Olsen (f. 1904) kom til Falstad i november 1944. Han var bosatt i Hammerfest, og hadde ei tid sittet som fange i Tromsø. I forbindelse med evakueringen av Finnmark kom resten av familien til Tromsø, senere Snåsa. Her begynte kona Borghild på et brev til sin mann den 8. januar 1945. Hun fikk imidlertid ikke sendt det, og 23. januar fortsatte hun skrivingen. Det ble lagt i konvolutt med påskriften "Hrr Albert Olsen, Fangeleiren, Falstad", og sendt til Magda Augdal på Ekne. Hun bodde like ved Falstad, og fungerte som bindeledd mellom fanger og deres pårørende. Et stort antall brev og pakker ble formidlet via henne.

Magda førte oversikt over brevene som skulle til fanger, og i hennes notisbok finner vi "63. Albert Olsen". Dette nummeret ble skrevet øverst på konvolutten, og på selve brevet ble det skrevet "63” og beskjeden ”brenn brevene". Albert Olsen, som var blitt sendt til Grini 19. januar, fikk aldri konas brev, og det er nok årsaken til at Magdas "ordre" ikke ble fulgt og at brevet fortsatt eksisterer. Dette brevet og en god del andre ble liggende hos Magda Augdal og hennes familie i mange år.

I 1995 ble brevet brukt i den nye utstillinga på Falstad Museum. Under et besøk der ble Albert Olsens datter oppmerksom på brevet, men siden det var utstilt bak glass, var det lite hun fikk se av det. Nye år gikk, utstillinga ble skiftet ut, og brevet ble arkivert. I 2009 henvendte datteren seg igjen til Falstadsenteret med spørsmål om brevet var tilgjengelig. Under et besøk våren 2009 fikk hun endelig brevet som mor skrev til far 64 år tidligere - og som aldri kom fram.

”As you see, it has been a long time since I started writing this letter, but I haven’t sent it yet. I dare not send it, because I don’t know if I should use the same address as before.”

Albert N. Olsen (b. 1904) came to Falstad in November 1944. He lived in Hammerfest, and had been imprisoned in Tromsø for some time. The rest of his family evacuated to Tromsø when German troops burned Finnmark. After some time in Tromsø they moved to Snåsa, where Albert's wife Borghild started writing this letter to her husband on January 8th 1945. For some reason she didn't send it, and a couple of weeks later she continued writing. The letter was put in an envelope labelled "Mr Albert Olsen, Prisoner camp, Falstad", and sent to Magda Augdal at Ekne. Magda lived at a farm near Falstad, and was a link between prisoners and their families. A large amount of letters and packets were brought to the prisoners by her help.

Magda kept a register of letters to be sent to the prisoners, and in her notebook she has written "63. Albert Olsen". The number “63” was written on the envelope, and on the letter itself she wrote "63” and the message “burn the letters". However, Albert Olsen had been sent to Grini on January 19th, and never got his wife's letter. Quite a few letters, this one included, was kept by Magda Augdal and her family for years.

In 1995 the letter was used in the new museum exhibition at Falstad. During a visit there, Albert Olsen's daughter saw the letter, but since it was behind glass, she just got a glimpse of it. Years passed, the exhibition was taken down, and the letter was archived. In 2009 she contacted the Falstad Centre, asking if the letter was available. Visiting us in spring 2009, she finally received the letter that her mother wrote to her father 64 years earlier – and which was never delivered.

10: «Rinnanbanden på fallreipet»

2010-03-09T09:57:00.002+01:00

Denne montasjen av Rinnanbanden (Sonderabteilung Lola) ble laget til det første Falstad museum på midten av 1980-tallet av en mann som selv hadde følt bandens virksomhet på kroppen. Montasjen var et omdiskutert utstillingsobjekt helt fra begynnelsen, men ble hengende til utstillinga ble tatt ned på midten av 1990-tallet.

Til hvert portrett hadde han laget en beskrivelse av personens virksomhet. Dette bygde trolig på rettsreferater, og sammenfatningen er sterkt farget av at det var et offer som skrev dem. Vi skal gjengi noen sitater.

Om den ene sies det «han var og med på torturering. Og konne da vera så vill og rasande at froda stod ut av munnen på han». Flere beskrives som svært ivrige i fiendens tjeneste; «han var så tru og brennhuga i tenesta, at han til og med melde av til «herrefolket» om to jenter som hadde rivi solkorsen ut av trikkbillettane sine. Slikt var det 50 kroner i bot for». En annen «vart tilsett som quislinglensmann» og «synte seg å vera ein sers brennhuga quisling». Ikke alle hadde holdt tett om det de var med på. Det fortelles om den ene at han «var ein karakterlaus person, som ikkje passa på å halda tett i fylla».

Det har ikke vært aktuelt å bruke denne montasjen i senere utstillinger, men den er svært interessant, både i utstillingshistorisk sammenheng og som et eksempel på personlig bearbeiding av krigsopplevelser.

This photo collage of The Rinnan Gang (Sonderabteilung Lola) was made for the first Falstad Museum in the mid 1980s by a man who had been tortured by the gang. For each portrait he had made a description of the person's role in the group as well as their actions. The collage was a controversial object from the very beginning, but it was part of the exhibition for a decade. We will present a few quotations from his biased characteristics:

One person is said to have «participated in torturing. He could then be so wild and furious that his mouth foamed». Several people are described as very eager servants of the enemy; «he was so faithful in his service, that he even reported to the Germans about two girls who had torn the sun cross [the emblem of the Norwegian Nazi Party] away from their tram tickets. Such an action gave a fine of 50 NOK». Another man «was employed as a Quisling sheriff» and «turned out to be a very eager Quisling». Not all the group members could keep quiet about their actions. One man is said to be «a person without character, not keeping his mouth shut when he was drunk».

The collage has not been considered as suitable for later museum exhibitions. Anyhow, it's a very interesting object, both as exhibition history, and as an example of how personal war-time experiences have been dealt with.

9: «Bittet vorbeigehen zu dürfen»

2010-03-05T09:55:00.010+01:00

Denne stokken (gjenstandsnr. FSM 1162) ble gitt til Falstadsenteret denne uka, og er siste tilskudd til vår gjenstandssamling. Den har tilhørt Ludvig Sivertsen (f. 1879), en av de såkalte Trondheims-gislene. Han satt på Falstad i to perioder i 1942, først om våren, og så igjen på høsten. Under ett av oppholdene laget han denne stokken, som bærer følgende påskrift: «Häftling Sivertsen bittet vorbeigehen zu dürfen. Lager Falstad 1942». Oversatt til norsk er dette «fange Sivertsen ber om å få gå forbi». Dette var fast uttrykk når fangene skulle passere en tysk vokter.

This walking stick (item nr. FSM 1162) was given to the Falstad Centre this week, and is the last addition to our item collection. The stick belonged to Ludvig Sivertsen (b. 1879), one of the «Trondheim hostages». He was imprisoned at Falstad for two periods in 1942, both in the spring and in the fall. In one of these periods he made this stick, which has the following inscription (in German): «Prisoner Sivertsen would like to pass, please. Camp Falstad 1942». This expression was used by the prisoners when they were to pass a German guard.

8: Cellefangens bord

2010-02-26T09:36:00.013+01:00

Svært lite er bevart av møbler fra SS Strafgefangenenlager Falstad. Ett av unntakene er dette bordet. I seg selv er det et enkelt og noe slitt trebord, malt flere ganger. Ved første øyekast er det ikke noe spesielt ved det. Men på undersiden av bordplaten finner vi noen interessante påskrifter:

«Olav Weie pr Levanger 12/3-44 Har sittet på selle i 162 dager siden 2 oktober»

«Halvor Mjøen Kvikne satt på celle 9 på Falstad i 191 døgn etter å ha sittet på Vollan i 38 døgn. Tross harde forhør ble bare jeg torturert, men jeg greide tie slik at mil.orgen ikke ble opprullet.»

«Einar Tilseth, Støren»

Navnene finner vi igjen i fangeregisteret for Falstad. I følge fangekortet satt Olav Weie på Falstad fra 18. november 1944 til 7. mai 1945, men teksten på bordet tyder på at han har vært inne tidligere også. Halvor Mjøen var fange fra 28. november 1944 til 8. mai 1945. Einar Tilseth kom inn samtidig som Halvor Mjøen, men ble løslatt 7. mars 1945.

Etter krigen fikk Olav Weie tak i bordet, og det stod i mange år på familiens hytte. Påskriftene knytter et tilsynelatende anonymt møbel direkte til Falstad og fanger som satt der. På 1980-tallet ble det gitt til det nyopprettede Falstad museum. (Gjenstandsnr. FSM.215).

Very little exists of the furniture from SS Strafgefangenenlager Falstad. One exception is this table – a simple piece of furniture, which is painted several times and seems a bit worn-out. At first sight, there seems to be nothing special about it. But looking at the underside of the table we discover some interesting inscriptions:

«Olav Weie, Levanger. March 12 1944. Have been in cell for 162 days since October 2»

«Halvor Mjøen, Kvikne was in cell 9 at Falstad for 191 days after 38 days at Vollan. Despite hard interrogations, only I was tortured, but I managed to keep silent so the resistance group wasn't uncovered».

«Einar Tilseth, Støren»

The names are known from Falstad's prisoner register. According to his prisoner card, Olav Weie was a prisoner at Falstad from November 18 1944 to May 7 1945, but according to the text on the table he was also there earlier. Halvor Mjøen was a prisoner from November 28 1944 to May 8 1945. Einar Tilseth arrived Falstad together with Halvor Mjøen, but was released on March 7 1945.

After the war, Olav Weie managed to get hold of the table, and for many years he kept it in his holiday house. The inscriptions link an apparently anonymous piece of furniture directly to Falstad and some of prisoners in the camp. In the 1980s it was given to the newly established Falstad museum. (Item number FSM.215).

7: En fanges dagbok

2010-02-16T13:47:00.007+01:00

Karl Jenssen (1897–1980) fra Frol ved Levanger ble arrestert 2. oktober 1944, og satt som fange på Falstad til freden. Gjennom hele fangenskapet førte han dagbok, og hans tre notisbøker gir oss førstehåndskunnskap om livet i leiren, sett fra en fanges synspunkt.

Den første dagen på Falstad skriver han:

"Falstad den 2-10-1944. Mandag den 2 oktober kl. 9 på førmiddagen kom vi hit fra Frol og Levanger og blev innsatt i brakke No 2 på stue I og var dær til førmiddagen den 5-10 da blev vi flyttet til murbyggningen og insatt på tomannsseller Johan Dalkvist og jeg blev ilag på selle 8."

Måneden etter skriver han om transport av fanger mellom leirer:

"Natten til i dag den 29-11 [1944] var en urolig natt. Det blev transportert 104 fanger fra Vollan [fengsel i Trondheim] og fangene måtte flytte fra sine stuer før å gji plass til de nye."

Karl Jenssen arbeidet blant annet i keramikkverkstedet:

"20-3 [1945] i dag var Heitman og jeg på kjerramikken og siden var vi på stenbyggningen og reparerte taket men måtte innstille øvelsene på grund av regn."

I den ene notisboka har han ført opp middagsmaten for hver dag. For nøyaktig 65 år siden ble fangene på Falstad servert:

15. februar: Kokt sild poteter og havregrynssuppe.
16. februar: Fiskpudding, saus, poteter og havregrynssuppe.
17. februar: Fisk, rogn, lever, poteter og fiskesuppe "god mat".
18. februar: Kjøttlappskaus og brødsuppe "god mat".

Karl Jenssen (1897–1980) from Frol nearby Levanger was captured the 2nd of October in 1944, and kept prisoner at Falstad until the Liberation in May 1945. Throughout his imprisonment he kept a diary, and his three notebooks gives us insight into the prison life, seen through the eyes of the inmate.

On his first day at Falstad he writes:
"Falstad, 2-10-1944. Monday the 2nd of October at 9 am we came here from Frol and Levanger and were put into room I in barrack no. 2 and stayed there until the morning of 5-10 when we were moved over to the stone building and put into two-man cells Johan Dalquist and I were put together in cell no. 8"
The month after he writes about transport of prisoners between camps:
"The night before today 29-11 [1944] was a tumoltuous night. 104 prisoners were transported from Vollan [prison in Trondheim] and the prisoners had to move from their places to make room for the new ones."
Karl Jenssen was ordered to work behind the barbed wire at Falstad:
"20-3 [1945] today Heitmann and I were in the Pottery and after we were repairing the roof of the stone building but had to stop the work due to rain."
In one of his notebooks he writes down the day by day menu in the camp. Exactly 65 years ago the prisoners at Falstad were served:
15th of February: Boiled herring, potatoes and oats soup.
16th of February: Fish pudding, sauce, potatoes and oats soup.
17th of February: Fish, roe, liver, potatoes and fish soup "good food"
18th of February: Meat stew and bread soup "good food"

6: Tro, håp og kjærlighet

2010-02-09T10:13:00.004+01:00

Dette håndarbeidet er ett av få spor etter kvinnelige fanger i Falstadarkivets gjenstandssamling. Bak broderiet skjuler det seg en historie om kjærlighet i fangenskap.

Høsten 1943 ble 21 år gamle Ragna Sødahl fra Trondheim arrestert, mistenkt for spionasje. Fra november 1943 til mai 1944 satt hun to perioder på Falstad, avbrutt av et kort opphold på Vollan i Trondheim. Også hennes søsken, Bertram og Edel, var tatt til fange i samme tidsrom. Mor Aslaug, som da var enke, hadde dermed alle sine barn i fangenskap.

Ragna satt på kvinneavdelingen i andre etasje av murbygget på Falstad. På samme tid var også 22 år gamle Gunnar Fredriksen fra Steinkjer fange bak Falstads gjerder. Kvinnene var adskilt fra sine mannlige medfanger, men de fikk mulighet til å møtes i det skjulte, bl.a. i vaskekjelleren. Ragna og Gunnar møttes på Falstad, og det utviklet seg et kjærlighetsforhold mellom dem. Det holdt seg sterkt også etter at begge var overført til fangeleiren Grini våren 1944. Ragnas broderi ble trolig laget på Grini samme sommer. Påskriften "Tro, håp og kjærlighet" vitner om troen og håpet om ei framtid i fred, utenfor fengselets murer, og om kjærligheten mellom "G" og "R" - Gunnar og Ragna. Da freden kom giftet Ragna og Gunnar seg med hverandre. Det er deres etterkommere som har gitt broderiet til samlingen. (Gjenstandsnr. FSM 41:2.)

This piece of handcraft is one out of very few traces of female prisoners in the Falstad Archive. The embroidery tells a story of love behind barbed wire.

In the fall of 1943, 21 year old Ragna Sødahl from Trondheim was arrested, under suspicion of espionage. From November 1943 to May 1944, she was a prisoner at Falstad. Her brother Bertram and sister Edel were also imprisoned at the same time. Mother Aslaug, then a widow, had all her children in prison.

Ragna was in the women’s prison, located in the second floor of the stone building at Falstad. At the same time, Gunnar Fredriksen, a 22 year old man from Steinkjer was a prisoner at Falstad. Male and female prisoners were kept apart, but had the opportunity to meet in secret, for instance in the laundry. Ragna and Gunnar met and fell in love at Falstad. Their love kept strong also after they were transferred to the prison camp Grini in the spring 1944. Ragna’s embroidery was most likely made at Grini the following summer. The text “Tro, håp og kjærlighet” (faith, hope and love) is a testimony of the faith and hope of a future in peace, outside the prison, and of the love between “G” and “R” – Gunnar and Ragna. After the Liberation, Ragna and Gunnar married. The embroidery was given to Falstad Museum by their descendents. (Item nr. FSM 41:2.)

5. Bare gode nordmenn lytter til London

2010-02-01T12:56:00.011+01:00

Disse to grammofonplatene (gjenstandsnr: FSM 129) har en historie knyttet til Rinnanbandens angivervirksomhet i Trøndelag. I 1944 kom bandemedlemmet ”K” til Levanger, hvor han gav han seg ut for å være sabotør, nettopp hjemkommet fra Sverige. Hans neste ”sabotasjeoppdrag” var sprenging av et tysk fartøy i Hommelvik, og til dette behøvde han pengehjelp. I den anledning kom han i forbindelse med en lokal innbygger, som intetanende ble såkalt ”negativ kontakt” for K. Denne personen tok med bandemedlemmet til Olaf Eklo, for å be om et bidrag på 1000 kroner fra ham. Som ”bevis” på at K var en god nordmann, fikk Eklo disse platene med taler av kong Haakon, utenriksminister Trygve Lie og erkebiskopen av Canterbury. Platene er laget i England, men ble distribuert til Sverige. Der hadde Rinnans kontakter fått tak i dem for å bruke dem til provokasjonsvirksomhet.

Olaf Eklo fattet en viss mistanke, og bestemte seg for ikke å betale noe til saken. Under en større arrestasjonsbølge i distriktet høsten 1944 ble Eklo likevel arrestert. Om kvelden 2. oktober ble han hentet i sitt hjem i Levanger, og de neste fire månedene tilbrakte han i fangeleiren på Falstad.

These two gramophone records (item nr: FSM 129) are related to the Rinnan gang and their denunciation activities in Trøndelag. In 1944, the Rinnan gang member “K” came to Levanger. He presented himself as a saboteur recently returned from Sweden. His next “mission” was to blow up a German vessel in Hommelvik, and in order to complete this he needed financial help. He came in touch with a local inhabitant, who unknowingly became a “negative contact” to K. This person brought K to Olaf Eklo, to ask him for a contribution of 1000 NOK. As a “prove” that K was a “good Norwegian”, Eklo got these records, containing speeches by King Haakon, Foreign Minister Trygve Lie and the Archbishop of Canterbury. The records are produced in

England

, but were distributed to

Sweden

, where Rinnan’s agents had got hold of them.

Olaf Eklo suspected that something was wrong, and decided not to contribute. Nevertheless, during a mass arrest in the fall 1944, Eklo was arrested. In the night of October 2^nd he was caught in his home in Levanger, and spent the following four months in the prison camp at Falstad.

4: Snekkerlærer Hanssens verktøykasse

2010-01-28T12:17:00.009+01:00

Ludolf Martens Hanssen (1878–1955), opprinnelig fra Lofoten, kom til Falstad som lærervikar på skolehjemmet i 1902. Han hadde da vært noen år i Trondheim, hvor han hadde gått i lære som møbelsnekker og speilmaker. I 1903 ble han fast ansatt som snekkerlærer ved Falstad skolehjem, og kom til å arbeide der til han gikk av for aldersgrensen i 1944. I 1921 stod det nye murbygget på Falstad ferdig. Her fikk snekkerverkstedet sin plass vest for portrommet, i det rommet som i dag kalles Verkstedet.

Bruken av verkstedet tok ikke slutt med okkupasjonen av skolehjemmet i 1941. Det var i bruk både av SS-leiren, og etter krigen av Innherad tvangsarbeidsleir og Ekne offentlige skole.

Snekkerutstyret som Hanssen brukte i sin lærergjerning ble donert til Falstadsenteret i 2009. I en hjemmesnekret trekasse finner vi blant annet tvinger, høvler og klubber. Gjenstandsnummer: FSM 1159.

Ludolf Martens Hansen (1878–1955) from Lofoten came to Falstad in 1902, to serve as a carpentry teacher at the boarding school for delinquent boys. He was educated as a cabinet maker in Trondheim, and worked at Falstad until he retired in 1944. The new main building at Falstad was completed in 1921. The carpenter’s workshop was located in the building’s ground floor, the room now known as Verkstedet (The Workshop)

The workshop was still in use after the Germans occupied the Falstad building in 1941. It was part of the SS-camp, and after the war it was used by the forced labour camp for collaborators (1945–49), and by the school for challenged children (1951–1992).

The carpenter tools Hanssen used as a teacher were donated to The Falstad Centre in 2009. Among the tools in this home-made wooden chest, we find planers and wooden clubs. Item number: FSM 1159.

3: Datteren på Valum

2010-01-21T20:48:00.020+01:00

I krigsårene var flere fanger fra Falstad utkommandert til skogsarbeid på gården Valum i Skogn. Denne typen arbeid var et kjærkomment avbrudd fra det daglige livet i leiren, med muligheter for litt bedre forpleining. Flere av fangene viste sin takknemlighet overfor lokale hjelpere ved å gi dem ting laget i leiren.

En av fangene var serberen Ljuban Vuković, i ettertid best kjent som graver i Falstadskogen. En dag i 1944 fikk han med seg et bilde av den 27 år gamle Ingeborg Selbo, datter på Valum. På grunnlag av fotografiet laget en av medfangene hans denne tegningen. Portrettet er tegnet med kull, på et tøystykke som Ingeborg hadde sendt med.

Vi kjenner ikke identiteten til kunstneren bak tegningen, foruten at han skal ha vært fra det tidligere Sovjetunionen. Under portrettet står det skrevet: "Til Ingeborg. Frå Mikol". Tallene "IX.IX.44" er trolig bildets datering. (Gjenstandsnummer: FSM 49:5)

During the war several prisoners at Falstad were ordered to work in the forest at the farm Valum nearby the camp. This type of work represented a much desired break from prison life, and also a possibility of eating, resting and being cared for by members of the local community. Many of the prisoners expressed their gratitude towards local residents by giving them things made in the camp workshops.

One day in 1944 the Serbian prisoner Ljuban Vuković brought a photograph with him from work at Valum farm - a portrait of Ingeborg Selbo, the 27 year old daughter of the farmer. One of Ljuban's co-prisoners then made this drawing with charcoal on a piece of cloth as a gift to her.

We don't know the identity of the artist who made the drawing. All we know is that he was from the former Soviet Union. The text written at the bottom of the picture says: "To Ingeborg. From Mikol". The numbers "IX.IX.44" is probably the date of drawing. (Item number FSM 49:5)

2: Et fangearbeid

2010-01-12T13:07:00.008+01:00

Dette trefatet er et av mange fangearbeider laget i snekkerverkstedet i SS-leiren Falstad. Innsiden er dekorert med et bilde av hovedbygningen i leiren, omgitt av fanger i arbeid. Ser vi nøye etter, legger vi merke til ulike symboler på fangedraktene. Symbolene viste årsaken til at den enkelte fange var arrestert: P sto for politifange, T (eller 'hammer') for kommunist, en trekant for arbeidsnekt, og Y for gissel. Fatet har vært i Falstadsenterets samling siden 1990-tallet. På grunn av mangelfull registrering i den tidlige fasen av museets historie, mangler vi informasjon om gjenstandens opphav. Hvem laget den? Og til hvem? Henviser de påførte årstallene 1943-44 langs kanten kanskje til perioden for opphavsmannens fangenskap?

Fatet var utstilt i den midlertidige utstillingen "Spor og minner" på Falstadsenteret høsten 2008. Gjenstandsnummer: FSM 631.

This is one out of many objects made by prisoners in the carpenter workshop in Falstad prison camp during WW2. The wooden plate is decorated with the motif of the camp's main building, surrounded by working prisoners. Looking closely, we can see the different symbols on their clothes. These symbols signified the reason for each prisoner's arrest: the letter P meant police, and referred to Norwegian policemen who refused to cooperate with the Nazis, the letter T (or 'hammer') meant communist, the triangle referred to someone refusing to work for the Nazis, and the letter Y to someone taken hostage. The plate has been part of the collections since the early 1990's. Due to insufficient registration in this period of the museum history, we lack information about the object. Who made it? And who was it made for? Maybe the years 1943-44 written along the side refer to the period of the artist's imprisonment?

The plate was exhibited in the temporary exhibition "Spor og minner" (Traces and Memories) at the Falstad Centre in 2008. Item number: FSM 631.

1: Knut Gjørtz forteller om falstadfange nr.424 - Josef Grabowski

2010-01-04T11:08:00.005+01:00

Dette klippet fra et intervju med tidligere falstadfange Knut Gjørtz er et av flere spor i Falstadsenterets arkiv som vitner om fangenskapet til den jødiske kantoren Josef Grabowski høsten 1942. Grabowski var født i Polen, levde som flyktning i Norge 1939-42, og døde i Auschwitz i 1943. Hans historie er grunnlaget for et nytt undervisningsopplegg om holocaust for videregående skoler våren 2010. En tilhørende studieutstilling åpner på Falstadsenteret 7. februar.

This excerpt from an interview with former Falstad inmate Knut Gjørtz is one out of several sources of information about the imprisonment of the Jewish cantor Josef Grabowski at Falstad in autumn 1942. Grabowski was born in Poland, lived as a refugee in Norway 1939-42, and died in Auschwitz in 1943. His story forms the core of a new educational program about the Holocaust offered to students visiting the Falstad Centre during spring 2010. A historical study exhibition about the life of Josef Grabowski is opened on February 7th.

Falstadarkivet hilser godt nytt år 2010

2010-01-01T14:10:00.003+01:00

Falstadsenterets samlinger består av gjenstander, fotografier, dokumenter og intervjumateriale. Hvert år mottar vi tilskudd til samlingen i form av donasjoner, ofte fra etterkommere av tidligere falstadfanger. Enkelte gjenstander vises permanent i museet. Annet arkivmateriale hentes fram for skiftende utstillinger, for undervisning, eller det studeres som primærkilder av studenter og forskere. Når de ikke brukes i forskning, formidling eller pedagogiske sammenhenger, har arkivaliene sin faste plass i senterets magasin, der de oppbevares under trygge forhold. I 2010 er det ti år siden Stiftelsen Falstadsenteret ble etablert. I den anledning ønsker vi å vise fram flere av de skattene vi tar vare på og fortelle om historier som knytter seg til dem. I denne bloggen byr vi på glimt fra arkivet, og inviterer samtidig publikum til å dele sin kunnskap om historien og sporene etter den.

The collections of the Falstad Centre consist of objects, photos, documents and interviews. Every year we recieve new additions to the collections, mostly through donations from descendants of former inmates in the Falstad prison camp. Most of the material is placed in the archives. Some of the objects are permanently exhibited in the museum, and some are also used in temporary exhibitions and educational programs, or they are studied as primary sources by historians. In 2010 the Falstad Centre celebrates its tenth anniversary. In this occation we wish to make known our hidden treasures and the stories they carry. This blog offers glimpses into the archives, and invites the public to contribute with their own knowledge of history.