Trondheimsgislene

9. mars 1942 ble 50 Trondheims-borgere arrestert som gisler, og ført til Falstad fangeleir. Arrestasjonen var en reaksjon på motstandsbevegelsens sabotasjeaksjoner i Midt-Norge. I en beretning skrevet etter krigen fortalte Gunnar Hofstad om usikkerheten som rådet blant Trondheimsgislene etter arrestasjonen:

"Snart skulle vi lære hva det vil si å miste den siste rest av frihet. Kanskje det kom til å gå på livet løs. Noen så betenkte ut i den grad at de regnet med muligheten av skytning. Andre var ved godt humør, kanskje nogen viste fram sitt galgenhumør. En av oss bemerket mens vi satt og frøs i bilen på vei til Lager Falstad, at en skal huske på at en blir skutt bare en gang og at en fikk ta den risikoen fremfor å fornedre seg til å bøie kne for røverpakket som trodde de kunne kue et frihetselskende folk med den rå

terror.” 

De fleste Trondheimsgislene ble løslatt i juni 1942. Noen ble fortsatt sittende i fangenskap. Andre ble arrestert på nytt senere samme år. Den innrammede plakaten over, med de 50 gislenes navnetrekk, er et minne om oppholdet på Falstad våren 1942.

I løpet av fangeoppholdet ble det tatt en rekke bilder av Trondheimsgislene med et innsmuglet kamera. Se noen av disse bildene på Falstadsenterets Flickr-album.

On 9 March 1942 a group of 50 citizens of Trondheim were taken hostage and transported to Falstad prison camp. The arrest was a reaction against sabotage actions in Mid-Norway. Former prisoner Gunnar Hofstad later wrote about the feeling of uncertainty among the Trondheim hostages after the arrest:

"We were soon to experience what it was like to lose the last bit of freedom. Maybe this would mean the loss of lives. Some even thought it possible that we were to be shot. Others were in good spirit, and showed their gallows humor. When we were on our way to Falstad, one of us remarked that we could only be shot once. We should take that risk instead of degrading ourselves by surrendering to those crooks who thought they could repress us with terror."

Most of the Trondheim hostages were released in June 1942. Some stayed imprisoned. Others were arrested again later the same year. De poster above, showing the signatures of the 50 hostages, is a memory of their time at Falstad in spring 1942.

During the imprisonment a series of pictures were taken by the Trondheim hostages with a camera they managed to smuggle into the camp. See some of these pictures at the Falstad Centre's Flickr album.

Lærarfangane på Falstad

Den såkalla læraraksjonen blei eit høgdepunkt i utviklinga av den sivile motstandskampen under okkupasjonen. For å stø opp under den nasjonalsosialistiske skoleringa av norsk ungdom, innførte NS i februar 1942 ”Lærarsambandet”, med pliktig medlemskap for alle som skulle undervise i skulen. Medlemskap førte med seg plikt om ideologisk undervisning. Dette førte til massive protestar. Parolar blei sendt til lærarane rundt om i landet, og 12000 av landets om lag 14000 lærarar skal ha skriftleg nekta å melde seg inn. Som ei følgje av dette blei 1100  lærarar arrestert rundt i heile landet frå 20. mars. Dei blei fengsla under til dels harde vilkår, og sett under sterkt fysisk og psykisk press for å melde seg inn. Arrestasjonane, transporten og den harde handsaminga av lærarane blei følgd med interesse, spenning og gru av befolkninga, og for mange var det klart at det her pågjekk eit viktig slag i haldningskampen.

Mange av lærarane blei fengsla på Falstad, og desse var nok blant dei av lærarane som satt hardast i det. Presset førte til at lærarane på Falstad skreiv under – med eitt unntak. Den 24. april slapp lærarane ut av Falstad. I ettertid har Falstad blitt omtala som staden ”der lærarfronten sprakk” og ”det største nederlag i lærarstriden”. NS og leirleiinga kom med sterke trugsmål, og lærarfangane fekk uoversiktlege rapportar om kva som skjedde med lærarar andre stader. Kombinert med forsikringar om at medlemskapen ikkje førte med seg plikter om nazistisk undervisning, gjer dette avgjerda om å skrive under forståeleg. Også andre stader blei fengsla lærarar tvungne til å melde seg inn, men ofte var dette fyrst etter at lærarsambandet var omgjort til ein upolitisk organisasjon som følgje av den store motstanden. Når alt kom til alt blei striden om Lærarsambandet eit tydeleg nederlag for NS-regimet. 

Lærere som fanger på Falstad / Teachers as prisoners at Falstad. By A. Flønes. 

Teachers as prisoners at Falstad

One of the most dramatic events of the civil resistance in the history of the occupation was the events that followed the NS-regime’s law of mandatory membership in the NS Teacher’s Union. All teachers in Norwegian schools had to sign up and commit themselves to teach according to NS ideology. Massive protests followed, and the overwhelming majority of the teachers refused. As a result, 1100 of the teachers were arrested all over the country. They were treated harshly, and subjected to strong physical and psychological pressure. The arrests, transportation and treatment of the teachers were followed with anxiety by the Norwegian population.

Many of the teachers were incarcerated at Falstad. The physical treatment, the threats and the general uncertainty concerning both their own situation and of the conditions outside the camp led to their acceptance of membership, but only after the membership was stripped of its ideological duties. The signing of the Falstad teachers has nevertheless been dubbed “the greatest defeat in the teacher’s struggle”. All in all, the Teacher’s Union was a major setback for the NS regime.