6: Tro, håp og kjærlighet

Dette håndarbeidet er ett av få spor etter kvinnelige fanger i Falstadarkivets gjenstandssamling. Bak broderiet skjuler det seg en historie om kjærlighet i fangenskap.

Høsten 1943 ble 21 år gamle Ragna Sødahl fra Trondheim arrestert, mistenkt for spionasje. Fra november 1943 til mai 1944 satt hun to perioder på Falstad, avbrutt av et kort opphold på Vollan i Trondheim. Også hennes søsken, Bertram og Edel, var tatt til fange i samme tidsrom. Mor Aslaug, som da var enke, hadde dermed alle sine barn i fangenskap.

Ragna satt på kvinneavdelingen i andre etasje av murbygget på Falstad. På samme tid var også 22 år gamle Gunnar Fredriksen fra Steinkjer fange bak Falstads gjerder. Kvinnene var adskilt fra sine mannlige medfanger, men de fikk mulighet til å møtes i det skjulte, bl.a. i vaskekjelleren. Ragna og Gunnar møttes på Falstad, og det utviklet seg et kjærlighetsforhold mellom dem. Det holdt seg sterkt også etter at begge var overført til fangeleiren Grini våren 1944. Ragnas broderi ble trolig laget på Grini samme sommer. Påskriften "Tro, håp og kjærlighet" vitner om troen og håpet om ei framtid i fred, utenfor fengselets murer, og om kjærligheten mellom "G" og "R" - Gunnar og Ragna. Da freden kom giftet Ragna og Gunnar seg med hverandre. Det er deres etterkommere som har gitt broderiet til samlingen. (Gjenstandsnr. FSM 41:2.)

This piece of handcraft is one out of very few traces of female prisoners in the Falstad Archive. The embroidery tells a story of love behind barbed wire.

In the fall of 1943, 21 year old Ragna Sødahl from Trondheim was arrested, under suspicion of espionage. From November 1943 to May 1944, she was a prisoner at Falstad. Her brother Bertram and sister Edel were also imprisoned at the same time. Mother Aslaug, then a widow, had all her children in prison.

Ragna was in the women’s prison, located in the second floor of the stone building at Falstad. At the same time, Gunnar Fredriksen, a 22 year old man from Steinkjer was a prisoner at Falstad. Male and female prisoners were kept apart, but had the opportunity to meet in secret, for instance in the laundry. Ragna and Gunnar met and fell in love at Falstad. Their love kept strong also after they were transferred to the prison camp Grini in the spring 1944. Ragna’s embroidery was most likely made at Grini the following summer. The text “Tro, håp og kjærlighet” (faith, hope and love) is a testimony of the faith and hope of a future in peace, outside the prison, and of the love between “G” and “R” – Gunnar and Ragna. After the Liberation, Ragna and Gunnar married. The embroidery was given to Falstad Museum by their descendents. (Item nr. FSM 41:2.)

5. Bare gode nordmenn lytter til London

Disse to grammofonplatene (gjenstandsnr: FSM 129) har en historie knyttet til Rinnanbandens angivervirksomhet i Trøndelag. I 1944 kom bandemedlemmet ”K” til Levanger, hvor han gav han seg ut for å være sabotør, nettopp hjemkommet fra Sverige. Hans neste ”sabotasjeoppdrag” var sprenging av et tysk fartøy i Hommelvik, og til dette behøvde han pengehjelp. I den anledning kom han i forbindelse med en lokal innbygger, som intetanende ble såkalt ”negativ kontakt” for K. Denne personen tok med bandemedlemmet til Olaf Eklo, for å be om et bidrag på 1000 kroner fra ham. Som ”bevis” på at K var en god nordmann, fikk Eklo disse platene med taler av kong Haakon, utenriksminister Trygve Lie og erkebiskopen av Canterbury. Platene er laget i England, men ble distribuert til Sverige. Der hadde Rinnans kontakter fått tak i dem for å bruke dem til provokasjonsvirksomhet.

Olaf Eklo fattet en viss mistanke, og bestemte seg for ikke å betale noe til saken. Under en større arrestasjonsbølge i distriktet høsten 1944 ble Eklo likevel arrestert. Om kvelden 2. oktober ble han hentet i sitt hjem i Levanger, og de neste fire månedene tilbrakte han i fangeleiren på Falstad.

These two gramophone records (item nr: FSM 129) are related to the Rinnan gang and their denunciation activities in Trøndelag. In 1944, the Rinnan gang member “K” came to Levanger. He presented himself as a saboteur recently returned from Sweden. His next “mission” was to blow up a German vessel in Hommelvik, and in order to complete this he needed financial help. He came in touch with a local inhabitant, who unknowingly became a “negative contact” to K. This person brought K to Olaf Eklo, to ask him for a contribution of 1000 NOK. As a “prove” that K was a “good Norwegian”, Eklo got these records, containing speeches by King Haakon, Foreign Minister Trygve Lie and the Archbishop of Canterbury. The records are produced in England, but were distributed to Sweden, where Rinnan’s agents had got hold of them.

Olaf Eklo suspected that something was wrong, and decided not to contribute. Nevertheless, during a mass arrest in the fall 1944, Eklo was arrested. In the night of October 2^nd he was caught in his home in Levanger, and spent the following four months in the prison camp at Falstad.