I denne bloggen presenterer Falstadsenteret gjenstander, fotografier og dokumenter fra sine samlinger.
Hvert objekt har sin særegne historie.



This blog presents samples from the Falstad Centre's collections: objects, photos and documents.
Each object has its very special story.


09.03.2010

10: «Rinnanbanden på fallreipet»

Denne montasjen av Rinnanbanden (Sonderabteilung Lola) ble laget til det første Falstad museum på midten av 1980-tallet av en mann som selv hadde følt bandens virksomhet på kroppen. Montasjen var et omdiskutert utstillingsobjekt helt fra begynnelsen, men ble hengende til utstillinga ble tatt ned på midten av 1990-tallet.

Til hvert portrett hadde han laget en beskrivelse av personens virksomhet. Dette bygde trolig på rettsreferater, og sammenfatningen er sterkt farget av at det var et offer som skrev dem. Vi skal gjengi noen sitater.

Om den ene sies det «han var og med på torturering. Og konne da vera så vill og rasande at froda stod ut av munnen på han». Flere beskrives som svært ivrige i fiendens tjeneste; «han var så tru og brennhuga i tenesta, at han til og med melde av til «herrefolket» om to jenter som hadde rivi solkorsen ut av trikkbillettane sine. Slikt var det 50 kroner i bot for». En annen «vart tilsett som quislinglensmann» og «synte seg å vera ein sers brennhuga quisling». Ikke alle hadde holdt tett om det de var med på. Det fortelles om den ene at han «var ein karakterlaus person, som ikkje passa på å halda tett i fylla».

Det har ikke vært aktuelt å bruke denne montasjen i senere utstillinger, men den er svært interessant, både i utstillingshistorisk sammenheng og som et eksempel på personlig bearbeiding av krigsopplevelser.

This photo collage of The Rinnan Gang (Sonderabteilung Lola) was made for the first Falstad Museum in the mid 1980s by a man who had been tortured by the gang. For each portrait he had made a description of the person's role in the group as well as their actions. The collage was a controversial object from the very beginning, but it was part of the exhibition for a decade. We will present a few quotations from his biased characteristics:

One person is said to have «participated in torturing. He could then be so wild and furious that his mouth foamed». Several people are described as very eager servants of the enemy; «he was so faithful in his service, that he even reported to the Germans about two girls who had torn the sun cross [the emblem of the Norwegian Nazi Party] away from their tram tickets. Such an action gave a fine of 50 NOK». Another man «was employed as a Quisling sheriff» and «turned out to be a very eager Quisling». Not all the group members could keep quiet about their actions. One man is said to be «a person without character, not keeping his mouth shut when he was drunk».

The collage has not been considered as suitable for later museum exhibitions. Anyhow, it's a very interesting object, both as exhibition history, and as an example of how personal war-time experiences have been dealt with.

05.03.2010

9: «Bittet vorbeigehen zu dürfen»

Denne stokken (gjenstandsnr. FSM 1162) ble gitt til Falstadsenteret denne uka, og er siste tilskudd til vår gjenstandssamling. Den har tilhørt Ludvig Sivertsen (f. 1879), en av de såkalte Trondheims-gislene. Han satt på Falstad i to perioder i 1942, først om våren, og så igjen på høsten. Under ett av oppholdene laget han denne stokken, som bærer følgende påskrift: «Häftling Sivertsen bittet vorbeigehen zu dürfen. Lager Falstad 1942». Oversatt til norsk er dette «fange Sivertsen ber om å få gå forbi». Dette var fast uttrykk når fangene skulle passere en tysk vokter.

This walking stick (item nr. FSM 1162) was given to the Falstad Centre this week, and is the last addition to our item collection. The stick belonged to Ludvig Sivertsen (b. 1879), one of the «Trondheim hostages». He was imprisoned at Falstad for two periods in 1942, both in the spring and in the fall. In one of these periods he made this stick, which has the following inscription (in German): «Prisoner Sivertsen would like to pass, please. Camp Falstad 1942». This expression was used by the prisoners when they were to pass a German guard.