Falstadskogens første ofre?

Den 12. januar 1942 ble David Isaksen, Wulff Isaksen, Abel Bernstein, David Wolfsohn, Efraim Schilowsky og Olav Sverre Benjaminsen arrestert i Trondheim. Ni dager senere ble de overført fra Vollan fengsel til Falstad fangeleir. Bakgrunnen for arrestasjonen var at de angivelig hadde spredt engelske nyheter via radio. Etter noen uker i fangenskap ble alle seks framstilt for en tysk politirett, den såkalte SS- und Polizeigericht IX/Nord, Zweigstelle Drontheim. Rettsprosessen fant sted den 28. februar 1942. Rettens dommer var Gerhard Flesch, den beryktede lederen for det tyske sikkerhetspolitiet i Midt-Norge. Flesch avsa dødsdom over fem av fangene, og dagen etter returnerte de seks arresterte til Falstad. En knapp uke senere, den 7. mars, ble de to brødrene Isaksen, Bernstein, Wolfsohn og Benjaminsen skutt.

Hva vet vi egentlig om henrettelsene av de fem nordmennene? Ifølge flere skrifter ble de skutt i Falstadskogen den 7. mars 1942. Fanger i leiren, blant dem Schilowsky, skal ha sett dem bli ført ut av sine fangeceller og fraktet opp til retterstedet. Graven, eller gravene, til de fem har likevel aldri blitt lokalisert. Det kan tenkes at ofrene enten ligger i en uoppdaget grav i skogen, eller at de var blant dem som ble senket i Trondheimsfjorden i dagene før frigjøringen.

Drapene hadde for øvrig ingen plass i rettsoppgjøret mot Flesch, som ellers inneholdt flere hendelser fra Falstad. En av hans nærmeste medarbeidere i sikkerhetspolitiet, Walter Gemmecke, hevdet imidlertid etter krigen at fangene ble henrettet på Kristiansten festning. Men heller ikke i Trondheim ble det etter krigen påvist noe gravsted for de fem fangene. Så langt vi kjenner til, finnes heller ikke skriftlige kilder som kan kaste nytt lys over saken. 70 år etterpå finnes derfor flere uavklarte perspektiver på de fem drapene.

On January 12 1942, David Isaksen, Wulff Isaksen, Abel Bernstein, David Wolfsohn, Efraim Schilowsky and Olaf Sverre Benjaminsen were arrested in Trondheim. Nine days later they were transferred from Vollan prison (Trondheim) to Falstad prison camp. They were arrested for allegedly spreading English news. After a few weeks in prison, all six were taken to a police court, the so-called SS- und Polizeigericht IX/Nord, Zweigstelle Drontheim. The trial took place on Februar 28 1942 under the judge of Gerhard Flesch, the infamous leader of the German security police in Mid-Norway. Flesh pronounced a death sentence to five of the prisoners, and the following day all six prisoners returned to Falstad. Less than a week later, on March 7, the two brothers Isaksen, Bernstein, Wolfsohn and Benjaminsen were shot.

What do we actually know about the executions of the five Norwegians? According to several writings they were shot in the Falstad forest on March 7 1942. Other prisoners in the camp, for instance Schilowsky, are said to have seen them being taken from their cells and transported to the execution place in the forest. The grave, or graves, of the five victims have never been found. They might be in an un-discovered grave in the forest, or might have been among those who were dug up and sunken into Trondheimsfjorden before liberation.

The murders were not mentioned in the post-war trial against Flesch. On the other hand, one of Flesch’s colleagues in the security police, Walter Gemmecke, claimed that the prisoners were executed on Kristiansten Fortress in Trondheim. However, their graves were not found in Trondheim either. As far as we know, there are no written sources that can illuminate this case further. 70 years after, there are still unresolved perspectives on these murders.

Arrestasjonen av englandsfarerne i februar 1942

Høsten 1941 kom oslomannen Jan Eriksen til Ålesund. Han kontaktet Gerd Gjørtz, og ba om hjelp til å organisere transport av viktige personer fra Oslo til England. En av hennes brødre hadde reist til England tidlig i 1941, og faren satt som gissel på Grini. Gerd bestemte seg for å bli med, og knyttet til seg flere hjelpere. All kommunikasjon foregikk via telefon og brev, der de skrev om bøker, kortspill og fisk, men mente flyktninger. Gerd og gruppen i Ålesund var klar over at det de gjorde var farlig. Den tyske okkupasjonsmakten hadde bestemt at det var dødsstraff for "den som uten tillatelse forlot de besatte norske områder i den hensikt å begi seg til en fiendestat", eller som "traff forberedelser hertil" (forordning kunngjort av reichskommisar Terboven 26.9.1941). I løpet av noen måneder lyktes det for den hemmelige organisasjonen å sende mer enn 80 flyktninger med båt fra Ålesund til England.

Den 22. februar 1942 gikk det galt. Idet båten “Viggo” skulle ta en ny gruppe flyktninger over Nordsjøen, ble organisasjonen avslørt og 52 personer arrestert. I løpet av året ble 18 av dem henrettet på Trandum, en ble drept under forhør, en henrettet i Falstadskogen og mange fikk lange opphold i fangeleirer. Bakgrunnen for avsløringen var at Ingvar Ålberg og Bjarne Jenshus, begge medlemmer av Henry Rinnans angiverorganisasjon Sonderabteilung Lola, hadde infiltrert organisasjonen ved å gi seg ut for å være englandsfarere.

Gerd Gjørtz lyktes i å skjule seg for Gestapo, men to av hennes brødre, Roy og Knut, ble tatt som gisler, og fikk lange opphold i Falstad fangeleir. I dette intervjuet forteller Knut Gjørtz om hvordan det gikk til at han ble arrestert.

Historien om den såkalte Ålesundsaken er et av mange eksempler som trekkes fram i utstillingen “Fienden blant oss”, som vises på Falstadsenteret fram til 12. august 2012.

In the autumn of 1941, Jan Eriksen from Oslo arrived in Ålesund. He got in touch with Gerd and asked her for help in organising the transportation of important people from Oslo to England. One of her brothers had gone to England earlier the same year, and her father was held hostage at Grini prison camp. Gerd decided to join in, and she got in some more assistants. The group knew that what they were doing was dangerous. The German occupiers had decided that "the person who, without permission, left the occupied Norwegian areas with the purpose of going to an enemy state" would receive the death penalty. Anyone who “made preparations for this” would also be sentenced to death. In a few months the secret organisation succeeded in sending more than 80 refugees with boat from Ålesund to England.

On 22 February 1942 everything went wrong. The boat “Viggo” was about to carry another group of refugees across the North Sea, when the organisation was exposed by Gestapo and 52 people were arrested. The same year, 18 of them were executed near Oslo, one was killed during interrogation, one was executed in the Falstad Forest and many got long sentences in prison camps. The reason that the organisation was revealed was that Ingvar Ålberg and Bjarne Jenshus, both members of Henry Rinnan’s organization of informers, Sonderabteilung Lola, had infiltrated the group by claiming to be refugees.

Gerd Gjørtz succeeded in hiding from the Gestapo, but two of her brothers, Roy and Knut, were taken hostage, and were imprisoned for a long time at Falstad. In this interview Knut Gjørtz is telling about why he was arrested.

The history of the so-called “Ålesund case” is one of many examples shown in the exhibition “The enemy within”, shown at the Falstad Centre until August 12th 2012.