48: Porsgrund-kopp med hakekors

Ved en tilfeldighet fant Falstadsenterets pedagog Åshild Karevold denne koppen i 2008. Den lå halvveis tildekket av jord i utkanten av det tidligere leirområdet på Falstad. Koppen er produsert av Porsgrunds Porselænsfabrik, og er merket med Nazi-Tysklands riksvåpen. Kanskje skjuler det seg flere slike skatter på leirområdet.

The Falstad Centre’s educator Åshild Karevold found this broken cup by coincidence in 2008. It was partly covered in earth, in the outskirts of the former camp area at Falstad. The cup was produced by the Norwegian porcelain manufactory Porsgrund, and is decorated with Nazi Germany's coat of arms. Perhaps there are more treasures like this to be found in the camp area?

47: En gestapist av tre

Da Falstad museum åpnet i 1985, forærte Johan Moan en trefigur til museet. Figuren forestiller en tysk gestapist i full størrelse, iført uniform og med torturredskapet nihalet katt i hånda. Gjenstanden var en omdiskutert del av samlingen, og stod mye av tida bortsatt på et rom utenfor utstillingen.

Johan Moan hadde selv vært fange på Falstad i februar–mars 1944. Han ble senere overført til Trondheim. Etter langvarig tortur greide han å rømme fra Rinnans bandekloster i Jonsvannsveien.

Etter krigen formidlet Johan Moan sine krigsopplevelser gjennom skriftlige beretninger. Han laget også flere gjenstander som er tegn på bearbeiding av vonde minner.

De første planene om å lage denne figuren kom til uttrykk i et leserinnlegg i august 1983: ”Eg trur (...) eg kunne lage eit hovud av ein bjørkkubbe eller olderkubbe. Eit hoved i stil med hovuda til desse yrkesutøvarane. Men om dette hovudet ville få mange poeng under fotografering i ei venleikstevling (skjønnhetskonkurranse) tør eg ikkje lova.”

When the Falstad Museum opened in 1985, Johan Moan donated a wooden figure to the museum. The figure shows a German Gestapo man in full size, dressed in a uniform, and with a nine-tail whip in his hand. The figure was a controversial part of the collection, and most of the time it was placed in a room outside the exhibition.

Johan Moan had been a prisoner at Falstad in February-March 1944. He was later transferred to Trondheim. There he managed to escape from his torturer Henry Rinnan’s residence in Jonsvannsveien.

After the war Johan Moan told about his war-experiences in his memoirs. He also processed his painful memories by making several objects.

His first plans to create this figure were expressed in a newspaper article in August 1983: "(...) I believe I could make a head out of a birch or alder log. A head in the same style as the heads of these “professionals”. But I wouldn’t promiss that this head would get a prize in a beauty contest".

(Foto/photo: Marcel Leliënhof / TinAgent).

46: Falstadfangens milspill

Fange nr. 2642, Einar H. Lund (f. 1911) fra Støren, ble arrestert 24.oktober 1944 under den såkalte ”Aktion Granit”. Fra 27.oktober til freden satt han som fange på Falstad. Ifølge medfange Hilmar Hansens dagbok arbeidet Einar Lund i snekkerverkstedet i desember 1944, og dette spillebrettet er trolig en av gjenstandene han lagde der.

Spillebrettet har et sjakkspill på den ene siden, og et milspill (mølle) på den andre. Langs kanten på milspillet er det tegnet inn motiver som assosierer til fangenskap: gittervinduer og håndjern. I midten står teksten ”Vollan-Falstad 1944-1945” og navnet ”Einar Lund.”

Gjenstanden vitner både om kreativitet i fangenskap og om fangenes sosiale fellesskap, som inkluderte spill, sang, kunnskapsutveksling osv.

Gjenstanden ble gitt til museet av Einar H. Lunds familie i 1993.

Prisoner No. 2642, Einar H. Lund (b. 1911) from Støren, was arrested on October 24th 1944 under the so-called "Aktion Granit". From October 27th and until Liberation, he was prisoner at Falstad. According to fellow prisoner Hilmar Hansen's diary, Einar Lund was working in the carpentry workshop in December 1944. This game board is probably one of the objects he made there.

The game board has a chess game on one side and a mill game on the other. Along the edge of the mill game there are motifs associated with captivity: lattice windows and handcuffs. In the middle is the text "Vollan-Falstad 1944-1945" and the name "Einar Lund."

The object tells of prisoners' creativity and about the social life in the camp, which included games, singing, knowledge exchange, etc.

The object was given to the museum by Einar H. Lund's family in 1993.

45: En bit av en planke

"En tilfeldig planke fra kommandantboligen er ikke interessant for museet, men en avbrutt plankebit, med en rusten spiker er i høyeste grad interessant - fordi den kan knyttes til en persons fangenskap på Falstad." - Arne Langås i masteroppgaven "Falstadsenterets gjenstandssamling" (2008).

Da den tidligere kommandantboligen i SS-leiren ble pusset opp for få år siden fant de nye eierne en plankebit med en rusten spiker og signaturen ”Jan Jakbowski”. Navnet viser seg å tilhøre en polakk som satt fanget på Falstad i 1943-44. Trolig har han deltatt i byggingen av kommandantboligen.

Fangeregisteret viser at polske Jan Jakubowski (f. 1923), trolig fra Gromnik eller Buchcice like øst for Kraków, ble arrestert 15.7.43, etter flukt fra OT-leiren "Stenvig". Han ble overført til Falstad 13.9.43, og sendt tilbake til Trondheim igjen den 4.3.44. På samme transport var 7 andre fanger. Det antas at fem av disse, alle sovjetiske, ble henrettet på Vollan samme natt. Jan Jakubowski ble løslatt den 6.3. Den 22.9.44 ble han arrestert på ny sammen med to andre polakker, på grunn av arbeidssabotasje i Lager Strinda. Han ble sendt på arbeidskommando på Hell 24.9., tilbake til Vollan 20.10., og videre til Falstad 26.10. Etter kort tid på Falstad kom han til en arbeidskommando på Orkanger, og flyktet derfra 19.11.1944. På et av fangekortene fra Falstad er det ført regnskap for Jan Jakubowski helt fram til 1.3.45. Vi er usikre på hvordan dette skal tolkes. Kanskje er det snakk om et oppgjør gjort uten Jakubowskis tilstedeværelse?

"A random plank from the commander's recidence is not interesting for the museum, but there is one piece of wood with a rusty nail that is highly interesting - because it can be linked to a person's detention at Falstad." - Arne Langås in the thesis "Falstadsenterets gjenstandssamling" (the Falstad Centre's collection of objects) (2008).

As the former commander's residence at Falstad was renovated a few years ago, the new owners found a piece of plank with a rusty nail and the signature "Jan Jakbowski". The name appears to belong to a Pole who was a prisoner at Falstad in 1943-44. He probably participated in the construction of the building.

The register of prisoners shows that the Pole Jan Jakubowski (b. 1923), probably coming from Gromnik or Buchcice just east of Kraków, was arrested on July 15th 1943, after fleeing from the OT-camp "Stenvig". He was transferred to Falstad September 13th 1943, and sent back to Trondheim again on March 4th 1944. At the same transport were 7 other prisoners. It is believed that five of these, all from the Soviet Union, were executed at Vollan prison the same night. Jan Jakubowski was released on March 6th. On September 9th 1944 he was arrested again along with two other Poles, due to work sabotage in the camp Strinda. He was sent to a camp at Hell (north of Trondheim) on September 24th, back to Vollan on October 20th, and then again to Falstad on October 26th. After a short time at Falstad he was sent to a working command at Orkanger, from which he fled on November 19th 1944. One of the prisoner cards from Falstad has a note dated March 1st 1945. We are uncertain how this should be interpreted. Maybe this is a settlement made without Jakubowskis presence?

44: Brannen på skolehjemmet

4. november 1942 brøt det ut brann på skolehjemmet like ved leirområdet. Frank Storm Johansen forteller:

"Den gamle låven brandt ned en dag i november. Jeg var på låven sammen med 3-4 fangekamerater. Vi holdt på med tresking da en skolehjemsgutt ropte: Brann! Vi løp opp på lemmen og tilfeldigvis så Skodje og jeg at det røk i det innerste gulvet. Hadde vi hatt en presenning for hånden, kunne vi hatt en sjanse til å slukke. Men nesten eksplosjonsartet bredte brannen seg i det tørre høyet. (...) Siden var det å stå i kjede og lempe vannbøtter til brannpumpa. Bygdefolk var kommet i stort antall for å hjelpe, og fanger og sivile gjorde sin innsats i skjønn forening. Tyskerne hadde skjerpet vaktholdet, soldater var postert rundt hele brannstedet. Tross dette greide vi fanger, etter invitasjon av fru Brattaas på skolehjemmet, etter tur å lure oss inn på kjøkkenet til en tallerken deilig varm kjøttsuppe. Låven med fjøs og stall ble totalskadd, noen mindre hus ble berget. Dagen etter skrev den nazifiserte Adresseavisen om en enestående hjelp fra tyske soldater under slukkingen. Jeg for min del så ingen tyskere som hjalp til. Deres innsats bestod i å hindre oss i å rømme."

Bildet over er tatt på 1930-tallet og viser skolehjemmets gårdsanlegg. I forgrunnen ser vi låvebygningen som brant ned i 1942.

November 4th 1942 a fire broke out on the premises of the reformative school near the camp area. Frank Storm Johansen tells:

"The old barn burnt down one day in November. I was in the barn along with 3 or 4 fellow prisoners. We were threshing when one of the boys shouted: Fire! We ran up on the trap door and Skodje and I could see smoke on the inner floor. If we had a tarp available, we could have had a chance to stop the fire. But almost explosively the fire spread in the dry hay. (...) Afterwards we formed a chain heaving water buckets to the fire pump. Locals came in large numbers to help, and prisoners and civilians made their efforts together. The Germans had strengthened security and soldiers were posted around the fire area. Despite this we managed one by one to go into the kitchen for a plate of delicious hot soup, at the invitation of Mrs. Brattaas. The barn and stables were completely destroyed, but some smaller houses were saved. The next day the pro-Nazi newspaper Adresseavisen wrote about outstanding help from German soldiers in extinguishing the fire. I, however, didn't see any Germans helping. Their effort consisted in preventing us from escaping. "

The picture above is taken in the 1930s and shows the premises of the reformative school. The barn which burnt down in 1942 is in the foreground.