I denne bloggen presenterer Falstadsenteret gjenstander, fotografier og dokumenter fra sine samlinger.
Hvert objekt har sin særegne historie.



This blog presents samples from the Falstad Centre's collections: objects, photos and documents.
Each object has its very special story.


26.02.2010

8: Cellefangens bord

Svært lite er bevart av møbler fra SS Strafgefangenenlager Falstad. Ett av unntakene er dette bordet. I seg selv er det et enkelt og noe slitt trebord, malt flere ganger. Ved første øyekast er det ikke noe spesielt ved det. Men på undersiden av bordplaten finner vi noen interessante påskrifter:

«Olav Weie pr Levanger 12/3-44 Har sittet på selle i 162 dager siden 2 oktober»

«Halvor Mjøen Kvikne satt på celle 9 på Falstad i 191 døgn etter å ha sittet på Vollan i 38 døgn. Tross harde forhør ble bare jeg torturert, men jeg greide tie slik at mil.orgen ikke ble opprullet.»


«Einar Tilseth, Støren»


Navnene finner vi igjen i fangeregisteret for Falstad. I følge fangekortet satt Olav Weie på Falstad fra 18. november 1944 til 7. mai 1945, men teksten på bordet tyder på at han har vært inne tidligere også. Halvor Mjøen var fange fra 28. november 1944 til 8. mai 1945. Einar Tilseth kom inn samtidig som Halvor Mjøen, men ble løslatt 7. mars 1945.

Etter krigen fikk Olav Weie tak i bordet, og det stod i mange år på familiens hytte. Påskriftene knytter et tilsynelatende anonymt møbel direkte til Falstad og fanger som satt der. På 1980-tallet ble det gitt til det nyopprettede Falstad museum. (Gjenstandsnr. FSM.215).


Very little exists of the furniture from SS Strafgefangenenlager Falstad. One exception is this table – a simple piece of furniture, which is painted several times and seems a bit worn-out. At first sight, there seems to be nothing special about it. But looking at the underside of the table we discover some interesting inscriptions:

«Olav Weie, Levanger. March 12 1944. Have been in cell for 162 days since October 2»

«Halvor Mjøen, Kvikne was in cell 9 at Falstad for 191 days after 38 days at Vollan. Despite hard interrogations, only I was tortured, but I managed to keep silent so the resistance group wasn't uncovered».


«Einar Tilseth, Støren»


The names are known from Falstad's prisoner register. According to his prisoner card, Olav Weie was a prisoner at Falstad from November 18 1944 to May 7 1945, but according to the text on the table he was also there earlier. Halvor Mjøen was a prisoner from November 28 1944 to May 8 1945. Einar Tilseth arrived Falstad together with Halvor Mjøen, but was released on March 7 1945.

After the war, Olav Weie managed to get hold of the table, and for many years he kept it in his holiday house. The inscriptions link an apparently anonymous piece of furniture directly to Falstad and some of prisoners in the camp. In the 1980s it was given to the newly established Falstad museum.
(Item number FSM.215).

16.02.2010

7: En fanges dagbok

Karl Jenssen (1897–1980) fra Frol ved Levanger ble arrestert 2. oktober 1944, og satt som fange på Falstad til freden. Gjennom hele fangenskapet førte han dagbok, og hans tre notisbøker gir oss førstehåndskunnskap om livet i leiren, sett fra en fanges synspunkt.

Den første dagen på Falstad skriver han:
"Falstad den 2-10-1944. Mandag den 2 oktober kl. 9 på førmiddagen kom vi hit fra Frol og Levanger og blev innsatt i brakke No 2 på stue I og var dær til førmiddagen den 5-10 da blev vi flyttet til murbyggningen og insatt på tomannsseller Johan Dalkvist og jeg blev ilag på selle 8."
Måneden etter skriver han om transport av fanger mellom leirer:
"Natten til i dag den 29-11 [1944] var en urolig natt. Det blev transportert 104 fanger fra Vollan [fengsel i Trondheim] og fangene måtte flytte fra sine stuer før å gji plass til de nye."
Karl Jenssen arbeidet blant annet i keramikkverkstedet:
"20-3 [1945] i dag var Heitman og jeg på kjerramikken og siden var vi på stenbyggningen og reparerte taket men måtte innstille øvelsene på grund av regn."
I den ene notisboka har han ført opp middagsmaten for hver dag. For nøyaktig 65 år siden ble fangene på Falstad servert:
15. februar: Kokt sild poteter og havregrynssuppe.
16. februar: Fiskpudding, saus, poteter og havregrynssuppe.
17. februar: Fisk, rogn, lever, poteter og fiskesuppe "god mat".
18. februar: Kjøttlappskaus og brødsuppe "god mat".

Karl Jenssen (1897–1980) from Frol nearby Levanger was captured the 2nd of October in 1944, and kept prisoner at Falstad until the Liberation in May 1945. Throughout his imprisonment he kept a diary, and his three notebooks gives us insight into the prison life, seen through the eyes of the inmate.

On his first day at Falstad he writes:
"Falstad, 2-10-1944. Monday the 2nd of October at 9 am we came here from Frol and Levanger and were put into room I in barrack no. 2 and stayed there until the morning of 5-10 when we were moved over to the stone building and put into two-man cells Johan Dalquist and I were put together in cell no. 8"
The month after he writes about transport of prisoners between camps:
"The night before today 29-11 [1944] was a tumoltuous night. 104 prisoners were transported from Vollan [prison in Trondheim] and the prisoners had to move from their places to make room for the new ones."
Karl Jenssen was ordered to work behind the barbed wire at Falstad:
"20-3 [1945] today Heitmann and I were in the Pottery and after we were repairing the roof of the stone building but had to stop the work due to rain."
In one of his notebooks he writes down the day by day menu in the camp. Exactly 65 years ago the prisoners at Falstad were served:
15th of February: Boiled herring, potatoes and oats soup.
16th of February: Fish pudding, sauce, potatoes and oats soup.
17th of February: Fish, roe, liver, potatoes and fish soup "good food"
18th of February: Meat stew and bread soup "good food"

09.02.2010

6: Tro, håp og kjærlighet

Dette håndarbeidet er ett av få spor etter kvinnelige fanger i Falstadarkivets gjenstandssamling. Bak broderiet skjuler det seg en historie om kjærlighet i fangenskap.

Høsten 1943 ble 21 år gamle Ragna Sødahl fra Trondheim arrestert, mistenkt for spionasje. Fra november 1943 til mai 1944 satt hun to perioder på Falstad, avbrutt av et kort opphold på Vollan i Trondheim. Også hennes søsken, Bertram og Edel, var tatt til fange i samme tidsrom. Mor Aslaug, som da var enke, hadde dermed alle sine barn i fangenskap.

Ragna satt på kvinneavdelingen i andre etasje av murbygget på Falstad. På samme tid var også 22 år gamle Gunnar Fredriksen fra Steinkjer fange bak Falstads gjerder. Kvinnene var adskilt fra sine mannlige medfanger, men de fikk mulighet til å møtes i det skjulte, bl.a. i vaskekjelleren. Ragna og Gunnar møttes på Falstad, og det utviklet seg et kjærlighetsforhold mellom dem. Det holdt seg sterkt også etter at begge var overført til fangeleiren Grini våren 1944. Ragnas broderi ble trolig laget på Grini samme sommer. Påskriften "Tro, håp og kjærlighet" vitner om troen og håpet om ei framtid i fred, utenfor fengselets murer, og om kjærligheten mellom "G" og "R" - Gunnar og Ragna. Da freden kom giftet Ragna og Gunnar seg med hverandre. Det er deres etterkommere som har gitt broderiet til samlingen. (Gjenstandsnr. FSM 41:2.)

This piece of handcraft is one out of very few traces of female prisoners in the Falstad Archive. The embroidery tells a story of love behind barbed wire.

In the fall of 1943, 21 year old Ragna Sødahl from Trondheim was arrested, under suspicion of espionage. From November 1943 to May 1944, she was a prisoner at Falstad. Her brother Bertram and sister Edel were also imprisoned at the same time. Mother Aslaug, then a widow, had all her children in prison.

Ragna was in the women’s prison, located in the second floor of the stone building at Falstad. At the same time, Gunnar Fredriksen, a 22 year old man from Steinkjer was a prisoner at Falstad. Male and female prisoners were kept apart, but had the opportunity to meet in secret, for instance in the laundry. Ragna and Gunnar met and fell in love at Falstad. Their love kept strong also after they were transferred to the prison camp Grini in the spring 1944. Ragna’s embroidery was most likely made at Grini the following summer. The text “Tro, håp og kjærlighet” (faith, hope and love) is a testimony of the faith and hope of a future in peace, outside the prison, and of the love between “G” and “R” – Gunnar and Ragna. After the Liberation, Ragna and Gunnar married. The embroidery was given to Falstad Museum by their descendents. (Item nr. FSM 41:2.)

01.02.2010

5. Bare gode nordmenn lytter til London

Disse to grammofonplatene (gjenstandsnr: FSM 129) har en historie knyttet til Rinnanbandens angivervirksomhet i Trøndelag. I 1944 kom bandemedlemmet ”K” til Levanger, hvor han gav han seg ut for å være sabotør, nettopp hjemkommet fra Sverige. Hans neste ”sabotasjeoppdrag” var sprenging av et tysk fartøy i Hommelvik, og til dette behøvde han pengehjelp. I den anledning kom han i forbindelse med en lokal innbygger, som intetanende ble såkalt ”negativ kontakt” for K. Denne personen tok med bandemedlemmet til Olaf Eklo, for å be om et bidrag på 1000 kroner fra ham. Som ”bevis” på at K var en god nordmann, fikk Eklo disse platene med taler av kong Haakon, utenriksminister Trygve Lie og erkebiskopen av Canterbury. Platene er laget i England, men ble distribuert til Sverige. Der hadde Rinnans kontakter fått tak i dem for å bruke dem til provokasjonsvirksomhet.

Olaf Eklo fattet en viss mistanke, og bestemte seg for ikke å betale noe til saken. Under en større arrestasjonsbølge i distriktet høsten 1944 ble Eklo likevel arrestert. Om kvelden 2. oktober ble han hentet i sitt hjem i Levanger, og de neste fire månedene tilbrakte han i fangeleiren på Falstad.

video

These two gramophone records (item nr: FSM 129) are related to the Rinnan gang and their denunciation activities in Trøndelag. In 1944, the Rinnan gang member “K” came to Levanger. He presented himself as a saboteur recently returned from Sweden. His next “mission” was to blow up a German vessel in Hommelvik, and in order to complete this he needed financial help. He came in touch with a local inhabitant, who unknowingly became a “negative contact” to K. This person brought K to Olaf Eklo, to ask him for a contribution of 1000 NOK. As a “prove” that K was a “good Norwegian”, Eklo got these records, containing speeches by King Haakon, Foreign Minister Trygve Lie and the Archbishop of Canterbury. The records are produced in England, but were distributed to Sweden, where Rinnan’s agents had got hold of them.

Olaf Eklo suspected that something was wrong, and decided not to contribute. Nevertheless, during a mass arrest in the fall 1944, Eklo was arrested. In the night of October 2
nd he was caught in his home in Levanger, and spent the following four months in the prison camp at Falstad.