35: Smedgjengen på Falstad

Dette bildet er tatt sommeren 1944 og viser smedgjengen i Falstad fangeleir. Fra venstre ser vi rørlegger Roy Gjørtz, samt smedene Ole Kjennerud, Gunvald Engelstad, Arvid Alstad og Tormod Hegdal. Bildet er tatt ved smia på Falstad skolehjem, et par hundre meter fra selve leirområdet.

I intervju i 1996 fortalte Arvid Alstad:

”Jeg var jo smed, så jeg gikk jo hver dag utenfor leiren og ned i smia. (...) Jeg hadde jo den fordelen at jeg kunne bære inn en masse pakker. Jeg ble aldri ransaket. Det var mange tyskere som var nede i smia og fikk hjelp av meg. Jeg vet ikke hvor mange nøkler jeg laget til dem. For det var jo sånn nøkkelmangel i Tyskland. Og så kom de med blikkbokser. De hadde vært på bygda og fått tak i mat, og så loddet jeg igjen boksene, sånn at de sendte dem hjem til Tyskland.”

This picture was taken in the summer of 1944 and shows a group of prisoners in Falstad prison camp. From the left we see the plumber Roy Gjørtz and smiths Ole Kjennerud, Gunvald Engelstad, Arvid, and Alstad Tormod Hegdal. The picture was taken near the smithy at the Falstad reformative school, located a few hundred meters away from the camp area.

In an interview in 1996 Arvid Alstad said the following:

"I was a blacksmith, so every day I went outside the camp and down to the smithy (...) I had the advantage that I could smuggle a lot of packages. I was never checked. There were many Germans who were down in the smithy and got help from me. I do not know how many keys I made for them. They lacked keys in Germany. And then they came with tin cans. They got food from the nearby farms, and I closed the cans, so they could sent them home to Germany."

34: Landssvikfangenes revy

I januar 1947 holdt fangene i Innherad tvangsarbeidsleir nyttårsrevy på Falstad. Revyens tittel ”§1000” var en klar referanse til den norske Grunnlovens paragraf 100, som omtaler ytringsfriheten.

Falstad var i mai 1945 omgjort fra tysk SS-leir til norsk landssvikleir for mistenkte og dømte NS-medlemmer og kollaboratører. Etterkrigsleirens historie demonstrerer utfordringene det norske samfunnet sto overfor i overgangen fra diktatur og rettsløshet til demokrati.

Ved framføringen av nyttårsrevyen 1947 dukket en representant fra Politi- og justisdepartementet opp på inspeksjon i leiren. Han reagerte sterkt på forestillingen og hevdet at den inneholdt nazipropaganda og var en latterliggjøring av rettsoppgjøret og av norske myndigheter. Tittelen ble forstått som en kritikk av oppgjøret og de konsekvensene det fikk for de som ble dømt som kollaboratører og landssvikere.

Sketsjen ”Is og silke” var særlig provoserende. ”Is-fronten”, som viste til de som krevde en hard og streng behandling av de landssvikdømte, ble her representert av en mann som var kledd i saueskinnsjakke og oppførte seg som en idiot. ”Silke-fronten”, som viste til de som talte for en forsonlig linje, var representert av en person som så svak og latterlig from ut. En tredje skikkelse var den norske frontkjemperen, som entret scenen med stor selvtillit og framsto som situasjonens herre. Inspektøren krevde umiddelbart at stykket måtte sensureres. Men fengselsdirektør Bugge svarte at han ikke praktiserte sensur, og at fangene selv sto ansvarlig for forestillingens innhold.

Bildet over er tatt av en fange i leiren, og er hentet fra fengselsdirektør Bugges album.

In January 1947 the prisoners in Innherad tvangsarbeidsleir (Innherad prison camp for Norwegian collaborators) produced and played a New Year’s revue at Falstad. The title of the revue was “§1000”, referring to article no. 100 of the Norwegian Constitution, concerning freedom of speech.

In May 1945 the German SS camp at Falstad was turned into a Norwegian prison for members of the Norwegian Nazi party and collaborators. The history of the post-war camp demonstrates the challenges faced by the Norwegian society in the transition from dictatorship to democracy.

On the day of performance an inspector from the Norwegian Ministry of Police and Justice turned up, and was invited to look. He did not approve of this activity, and he claimed that the revue contained Nazi propaganda and that it made the post-war trials and the Norwegian authorities look ridiculous. The title was understood as a critique of the post-war trials and of their consequences for those convicted of being collaborators and traitors.

The comedy sketch “Is og silke” (Ice and silk) was particularly provoking. The “ice front”, referring to those who after the war advocated a very harsh and strict policy towards the convicts, was represented by a man dressed in a sheepskin jacket and acting like an idiot. The “silk front”, referring to those who advocated a policy of reconciliation, was represented by persons looking week and ridiculously pious. A third figure was the Norwegian SS volunteer (who had been fighting alongside the Germans on the East front) entering the scene with great confidence and acting like the master of the situation. After seeing this sketch the inspector from the Ministry demanded that the play be censored. But the prison governor responded that he did not practice censorship of the prisoners’ plays and that they themselves were responsible for the content.

The photograph above is taken by one of the prisoners, and is copied from an album that belonged to the prison governor Bugge.

33: Modellen av fangeleiren

8. mai 1986, på årsdagen for åpningen av det første Falstad museum, fikk museet overrakt en modell av Falstad-leiren. Den var laget av tidligere falstadfange Georg Larsen på grunnlag av fotografier og egne minner, og gir et godt oversiktsbilde av leirområdet ved frigjøringen i mai 1945. Fra 1995 var modellen en del av museumsutstillingen i murbygget på Falstad, og fra 2006 har den inngått i Falstadsenterets utstilling "Ansikt til ansikt".

On May 8th 1986, the year after the first Falstad museum was opened, the museum was given a model of the Falstad Camp. The model is made by former Falstad prisoner Georg Larsen, and gives a good impression of the camp area the way it looked in May 1945. From 1995 the model was part of the museum exhibition in the brick building at Falstad, and since 2006 it has been part of the Falstad Centre's exhibition "Face to Face".

32: Utkast til særavdeling

I Falstadsenterets arkiv finnes en rekke tegninger etter trondheimsarkitekten Claus Johannesen Hjelte (1884-1969) laget til ulike byggeprosjekt ved Falstad skolehjem. Blant disse er en serie utkast til særavdelingen, som seinere skulle tas i bruk av den tyske SS-leiren. Bygningen ble påbegynt i 1921, og sto i følge branntakster ferdig i 1924.

Tegningen over viser forslag til rominndeling i andre etasje. Det endelige resultatet avvek en god del fra dette utkastet, men soveavdelingen (nederst) ble ikke ulik den vi ser på tegningen. Denne avdelingen var et element hentet direkte fra fengselsarkitektur. Her skulle elevene sove i små rom på ca 2 kvadratmeter, og overvåkes fra vaktrom i endene av korridoren. I hver dør var det glassruter, som slapp minimalt med dagslys inn fra korridoren. Soverommene ble i krigsårene anvendt som fangeceller.

The Falstad Centre archives holds a series of drawings made by the architect Claus Johannesen Hjelte (1884-1969) for various projects at Falstad. Among these is a series of drafts for a special department of the reformative school. This building, erected 1921-24, was later to be used by the German SS camp.

The drawing above shows the proposed plan for the first floor. The final result differed quite a lot from this draft, but the sleeping department (bottom) was not unlike the one we see on the drawing. This department was directly inspired by prison architecture. Here the pupils were to sleep in small rooms of about 2 square meters, and were guarded from the staff rooms in each end of the hallway. In the doors there were windows, which let minimal natural light in from the hallway. The sleeping rooms were used as prisoner cells during the war years.

31: Arrestasjonsårsak: Kongeblomst

I fangeprotokollen for Vollan fengsel i Trondheim er det den 3. august 1942 ført inn en rekke arrestanter med arrestasjonsårsak ”Blumenträger” (blomsterbærer) eller ”Demonst. f. norw. König” (demonstrasjon for den norske kongen). Den 3. august 1942 fylte H.M. Kong Haakon VII 70 år. Fra London ble det norske folk oppfordret til å vise sin sympati for kongen ved å bære en blomst på klærne denne dagen. Folk i hele landet fulgte denne anmodningen, og i Meldungen aus Norwegen neste dag oppgis det at hele 538 personer var arrestert for å ha båret blomster. 53 av disse ble arrestert i Trondheim, og over 30 av dem ble overført til Falstad noen dager senere.

The registers from Vollan prison in Trondheim show that on August 3rd 1942 a number of persons were arrested for "Blumenträger" (wearing flower) or "Demonst. b. norw. König" (demonstration for the Norwegian king). August 3rd was His Majesty King Haakon VII’s 70th birthday. From London the Norwegian people were encouraged to demonstrate their sympathy for the king by wearing a flower on their clothes that day. All over the country people followed this request, and the next day Meldungen aus Norwegen (German messages from Norway) stated that 538 persons had been arrested for wearing flowers. 53 of them were arrested in Trondheim, and over 30 were transferred to Falstad a few days later.