I januar 1947 holdt fangene i Innherad tvangsarbeidsleir nyttårsrevy på Falstad. Revyens tittel ”§1000” var en klar referanse til den norske Grunnlovens paragraf 100, som omtaler ytringsfriheten.
Falstad var i mai 1945 omgjort fra tysk SS-leir til norsk landssvikleir for mistenkte og dømte NS-medlemmer og kollaboratører. Etterkrigsleirens historie demonstrerer utfordringene det norske samfunnet sto overfor i overgangen fra diktatur og rettsløshet til demokrati.
Ved framføringen av nyttårsrevyen 1947 dukket en representant fra Politi- og justisdepartementet opp på inspeksjon i leiren. Han reagerte sterkt på forestillingen og hevdet at den inneholdt nazipropaganda og var en latterliggjøring av rettsoppgjøret og av norske myndigheter. Tittelen ble forstått som en kritikk av oppgjøret og de konsekvensene det fikk for de som ble dømt som kollaboratører og landssvikere.
Sketsjen ”Is og silke” var særlig provoserende. ”Is-fronten”, som viste til de som krevde en hard og streng behandling av de landssvikdømte, ble her representert av en mann som var kledd i saueskinnsjakke og oppførte seg som en idiot. ”Silke-fronten”, som viste til de som talte for en forsonlig linje, var representert av en person som så svak og latterlig from ut. En tredje skikkelse var den norske frontkjemperen, som entret scenen med stor selvtillit og framsto som situasjonens herre. Inspektøren krevde umiddelbart at stykket måtte sensureres. Men fengselsdirektør Bugge svarte at han ikke praktiserte sensur, og at fangene selv sto ansvarlig for forestillingens innhold.
Bildet over er tatt av en fange i leiren, og er hentet fra fengselsdirektør Bugges album.
In January 1947 the prisoners in Innherad tvangsarbeidsleir (Innherad prison camp for Norwegian collaborators) produced and played a New Year’s revue at Falstad. The title of the revue was “§1000”, referring to article no. 100 of the Norwegian Constitution, concerning freedom of speech.
In May 1945 the German SS camp at Falstad was turned into a Norwegian prison for members of the Norwegian Nazi party and collaborators. The history of the post-war camp demonstrates the challenges faced by the Norwegian society in the transition from dictatorship to democracy.
On the day of performance an inspector from the Norwegian Ministry of Police and Justice turned up, and was invited to look. He did not approve of this activity, and he claimed that the revue contained Nazi propaganda and that it made the post-war trials and the Norwegian authorities look ridiculous. The title was understood as a critique of the post-war trials and of their consequences for those convicted of being collaborators and traitors.
The comedy sketch “Is og silke” (Ice and silk) was particularly provoking. The “ice front”, referring to those who after the war advocated a very harsh and strict policy towards the convicts, was represented by a man dressed in a sheepskin jacket and acting like an idiot. The “silk front”, referring to those who advocated a policy of reconciliation, was represented by persons looking week and ridiculously pious. A third figure was the Norwegian SS volunteer (who had been fighting alongside the Germans on the East front) entering the scene with great confidence and acting like the master of the situation. After seeing this sketch the inspector from the Ministry demanded that the play be censored. But the prison governor responded that he did not practice censorship of the prisoners’ plays and that they themselves were responsible for the content.
The photograph above is taken by one of the prisoners, and is copied from an album that belonged to the prison governor Bugge.
Falstad var i mai 1945 omgjort fra tysk SS-leir til norsk landssvikleir for mistenkte og dømte NS-medlemmer og kollaboratører. Etterkrigsleirens historie demonstrerer utfordringene det norske samfunnet sto overfor i overgangen fra diktatur og rettsløshet til demokrati.
Ved framføringen av nyttårsrevyen 1947 dukket en representant fra Politi- og justisdepartementet opp på inspeksjon i leiren. Han reagerte sterkt på forestillingen og hevdet at den inneholdt nazipropaganda og var en latterliggjøring av rettsoppgjøret og av norske myndigheter. Tittelen ble forstått som en kritikk av oppgjøret og de konsekvensene det fikk for de som ble dømt som kollaboratører og landssvikere.
Sketsjen ”Is og silke” var særlig provoserende. ”Is-fronten”, som viste til de som krevde en hard og streng behandling av de landssvikdømte, ble her representert av en mann som var kledd i saueskinnsjakke og oppførte seg som en idiot. ”Silke-fronten”, som viste til de som talte for en forsonlig linje, var representert av en person som så svak og latterlig from ut. En tredje skikkelse var den norske frontkjemperen, som entret scenen med stor selvtillit og framsto som situasjonens herre. Inspektøren krevde umiddelbart at stykket måtte sensureres. Men fengselsdirektør Bugge svarte at han ikke praktiserte sensur, og at fangene selv sto ansvarlig for forestillingens innhold.
Bildet over er tatt av en fange i leiren, og er hentet fra fengselsdirektør Bugges album.
In January 1947 the prisoners in Innherad tvangsarbeidsleir (Innherad prison camp for Norwegian collaborators) produced and played a New Year’s revue at Falstad. The title of the revue was “§1000”, referring to article no. 100 of the Norwegian Constitution, concerning freedom of speech.
In May 1945 the German SS camp at Falstad was turned into a Norwegian prison for members of the Norwegian Nazi party and collaborators. The history of the post-war camp demonstrates the challenges faced by the Norwegian society in the transition from dictatorship to democracy.
On the day of performance an inspector from the Norwegian Ministry of Police and Justice turned up, and was invited to look. He did not approve of this activity, and he claimed that the revue contained Nazi propaganda and that it made the post-war trials and the Norwegian authorities look ridiculous. The title was understood as a critique of the post-war trials and of their consequences for those convicted of being collaborators and traitors.
The comedy sketch “Is og silke” (Ice and silk) was particularly provoking. The “ice front”, referring to those who after the war advocated a very harsh and strict policy towards the convicts, was represented by a man dressed in a sheepskin jacket and acting like an idiot. The “silk front”, referring to those who advocated a policy of reconciliation, was represented by persons looking week and ridiculously pious. A third figure was the Norwegian SS volunteer (who had been fighting alongside the Germans on the East front) entering the scene with great confidence and acting like the master of the situation. After seeing this sketch the inspector from the Ministry demanded that the play be censored. But the prison governor responded that he did not practice censorship of the prisoners’ plays and that they themselves were responsible for the content.
The photograph above is taken by one of the prisoners, and is copied from an album that belonged to the prison governor Bugge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar