17: Fangeradioen fra Falstad

Denne radioen ble bygd opp og brukt av fanger i SS Strafgefangenenlager Falstad de siste månedene før frigjøringen i 1945.

En sentral person i dette arbeidet var fangen Bernolf Ertsaas (1898–1972) fra Levanger. Han ble arrestert i oktober 1944, men pga. sin stilling som driftsbestyrer ved Levanger kommunale elektrisitetsverk, fikk han flere ganger slippe ut av leiren for å hjelpe til ved vedlikeholdsarbeid og driftsstans på e-verket. Han hadde en del kunnskap om radioer, og under turene ut av leiren sørget han for å skaffe nødvendige deler til å bygge en radio. Mange fanger var involvert i arbeidet, både med innsmugling av deler, bygging og oppbevaring. Radioen var laget slik at den raskt kunne demonteres, og delene ble fordelt på fanger.

Flere tidligere fanger har snakket om radioen, men dens videre skjebne har vært en gåte for de fleste, helt fram til den dukket opp på en minnekveld på Falstadsenteret i november 2009. Bernolf Ertsaas' sønn hadde nylig vært innom avfallsplassen på Mule i Levanger på jakt etter gamle radioer, og fikk tilfeldigvis høre at de hadde en radio som visstnok var fra Falstad. Den var i dårlig stand og skulle egentlig knuses, men det lyktes ham å få tak i den. Han så sin fars håndskrift, og koblet dette med det faren hadde fortalt om radioen. Kassen rundt var nyere, visstnok produsert hos Brødrene Torkildsens orgelfabrikk i Åsen. Under minnekvelden ble radioen gitt til Falstadsenteret fra familien Ertsaas.

This radio was built and used by prisoners in the SS camp Falstad in the months before Liberation in 1945.

The prisoner Bernolf Ertsaas, who was arrested in October 1944, was a key person in this project. He worked at the electricity plant in Levanger, and was on several occasions allowed to go out of the camp to do maintenance work at the plant. He had some knowledge about radios, and during his trips outside the camp he got hold on parts needed to build a radio. Many prisoners were involved in the project, both in smuggling parts, building and storing the radio. The radio could easily be disassembled, and its pieces were kept by different prisoners.

Several former prisoners have mentioned the radio in interviews. Until a gathering at the Falstad Centre in 2009, most people didn’t know what happened to the radio after the war. Bernolf Ertsaas’ son had recently been at the waste site in Levanger looking for old radios. By coincidence he heard they had a radio that was said to be from Falstad. It was in bad condition and was meant to be demolished, but he succeeded in getting hold of it. He saw his father’s hand-writing inside the radio, and linked this to stories his father had told about the prisoner’s radio at Falstad. At the gathering in November 2009, the radio was given to the Falstad Centre by the Ertsaas family.

16: «Nikolai bar mat på cella til meg»

«Nikolai Ivanovitsch, russer + 2 russer, kl. 3.– (15.–). Nikolai bar mat på cella til meg, kvar dag millom kl. 8.– og 9.– traff eg ham på toilette. Han gråt. Eg trudde det var noko med nogen, og bad dei andre skunde seg. Han gjorde da med fingeren ein rund ring på skallen: «Kaputt, kaputt.» Eg forstod. Eg strauk han over håret med handa. Eg fekk ikkje trøyste ham meir. Kunne ikkje språket hans. No var det ein riktig nødens dag att. Eg bad for ham. Han var 21 år, og langt bort frå sine.»

Dette skrev Jon Svinsås, cellefange på Falstad, i dagboka 27. november 1942. Sammen med to andre russere ble Nikolaj ført til Falstadskogen og henrettet. Hvem var han, og hvor kom han fra? I en oversikt fra 1947 over henrettede sovjetiske og jugoslaviske fanger på Falstad finner vi: «Navn: Grisjin Nikolay. Skutt: 27/11 42. Nasjonalitet: Russer». Fangekortet for Nikolaj Grisjin viser at han var født 26. september 1921 i Kopjonki (Kursk), Russland. Han ble arrestert på Vikhammer (Malvik) 8. september 1942 for tyveri, ført til Trondheim 14. september, og derfra til Falstad 25. september.

I den russiske databasen OBD Memorial, en oversikt over sovjetiske falne, gjenfinner vi navnet Nikolaj Ivanovitsj Grisjin. I følge fangekort i denne basen ble han født 26. juli 1921 i Kopenko. Han ble tatt til fange 29. juli 1941 i Kanevo, og hadde fangenr. 28661 (Stalag 315). Våren 1942 ble han sendt til Norge, og var i juli 1942 på Midtsandan leir i Malvik. Han rømte, men ble på nytt anholdt 6. september 1942 og overgitt til SD i Trondheim. I følge melding fra SD ble han skutt 31. oktober. Til tross for avvik i datoer går vi ut fra at det må være den samme Nikolaj som Jon Svinsås skriver om i dagboka.

Nikolaj var en av ca. 100.000 sovjetiske krigsfanger som var i Norge under 2. verdenskrig. Av disse mistet 13.700 livet. Historien om de sovjetiske krigsfangene i Norge er tema for en ny utstilling som åpner neste uke på Forsvarsmuseet i Oslo.

«Nikolai Ivanovitsch, Russian + 2 Russians, at 3 PM. Nikolai brought food to my cell. I met him at the toilet. He cried. I thought something was wrong, and asked the others to hurry. He pointed at his head, saying «kaput, kaput». I understood. I caressed his head. I couldn't comfort him more. Didn't know his language. This was yet another miserable day. I prayed for him. He was 21 years old, and far away from his family.»

Jon Svinsås, a cell prisoner at Falstad, wrote this in his diary on November 27th 1942. Together with two other Russians, Nikolay was brought to the Falstad forest and executed. Who was he, and where did he come from? In a list of executed Soviet and Jugoslavian prisoners at Falstad dated 1947, we read: «Name: Grisjin, Nikolay. Shot: 27/11 42. Nationality: Russian». Nikolay Grishin's prisoner card shows that he was born September 26th 1921 in Kopjoni (Kursk), Russia. He was arrested at Vikhammer (in Malvik, Trøndelag) on September 8th 1942, taken to Trondheim on September 14th, and to Falstad on September 25th.

In the Russian database OBD Memorial we also find the name Nikolay Ivanovitch Grishin. According to a prisoner card in this database, he was born on July 16th 1921 in Kopenko. He was captured in Kanevo on July 29th 1941, and was given prisoner number 28661 (Stalag 315). In the spring 1942 he was sent to Norway, and in July 1942 he was at Camp Midtsandan in Malvik. He escaped, but was captured again on September 6th 1942, and handed over to the German SD in Trondheim. According to a message from SD he was shot on October 31st. Despite differences in some dates, we believe this is the same Nikolay mentioned in Jon Svinsås' diary.

Nikolay was one of about 100.000 Soviet prisoners of war in Norway during WW2. 13.700 of them died on Norwegian soil. The story of the Soviet POWs is told in a new exhibition opening next week at the Armed Forces Museum in Oslo.

15: Tiuren i Falstadlia

Dette dreide trefatet med en utskåret tiur i bunnen er laget en gang i løpet av de siste månedene før frigjøringen i 1945. Vi kjenner ikke til hvem som er opphavsmannen, men påskriften på undersiden forteller om en opplevelse som fangene Petter Mona, Waldemar Lund-Olsen, William Christiansen og Ivan delte en høstdag i 1944:

”Søndag 20-8-44 var endel gisler sendt på bærplukking. Peter Mona (Snåsa) kom over en tiur i hissig spill i middagstiden, het sommer, fuldt solskin. Den var rasende intens i spillet. Mona kastet jakken sin over den og tok den. Men den fikk den ene vingen fri og slog så voldsomt at den slog sig fri. Men bare ca. 30 meter borte slapp den sig atter ned - og tok atter fatt på spillet, like intenst. Dette var i Falstadlia.”

Fatet ble gitt til samlingen av falstadfangen Birger Meinhardts familie. (Gjenstandsnummer: FSM.1108)

This turned wooden plate with a carved capercaillie is made in the last months before the liberation in 1945. We don't know who made it, but a text written under the plate tells about an experience the prisoners Petter Mona, Waldemar Lund-Olsen, William Christiansen and Ivan had an autumn day in 1944. "On Sunday 20th of August 1944, some hostages were sent to pick berries. Around mid-day, Peter Mona (Snåsa) came across a capercaillie that was singing intensely. Mona threw his jacket over it and caught it, but it got one of its wings free, and managed to release itself. Just 30 meters away it settled down again, and continued its singing, just as intensely as before. This was in Falstadlia." The plate was given to the Falstad Centre by ex-prisoner Birger Meinhardt's family. (Item number FSM.1108).

14: På cellegangen

Dette bildet er tegnet av Oddvar Strand, fange på Falstad i 1944. Motivet er cellegangen i andre etasje, i den delen av Falstad-bygningen som i dag rommer kontorer.

Tidligere falstadfange Fredrik von der Lippe skriver om cellegangen:

"I selledørene var det smårutete vinduer, noen av disse var knust, så der var satt inn finerplater (veneer) i stedet. Disse løsnet vi og ved sindrige inretninger med gummisnorer fra strømpebånd og armstrikk, laget vi oss luker som vi kunde klappe igjen hurtigt når det var fare på ferde. Hver kvell når vaktene var gått, blev lukene fjernet og så kom alle hodene ut bortigjennom hele gangen. Det var som en flokk kaninbur at se til. Og så var det sang, foredrag, små kabaretter og underholdning av enhver art. Ja, der utfoldet sig et åndsliv som vilde fått de tyske gestapisterne til at sprekke av raseri dersom de hadde opdaget det. Nyhetene fikk vi også smuglet inn hver kvell." (Trønderlagets Aarbok 1952)

This drawing was made by Oddvar Strand, prisoner at Falstad in 1944. The motif is the corridor with prisoner cells, located in the attic of the main building. Today this part of the building houses staff offices.

Ex-prisoner at Falstad, Fredrik von der Lippe, writes the following about the cells:

"In the cell doors there were small-paned windows. Some of the panes were broken, and had been replaced with plywood. We loosened them, and by using rubber cords we made hatches that we could close quickly. Every night when the guards were gone, the hatches were opened and heads appeared through all the doors in the corridor, like rabbits in cages. And then there were songs, lectures, small cabarets, and all kinds of entertainment. Oh yes, there was an intellectual life that would have made the Gestapo furious if they had known. We also managed to smuggle in news from outside every night." (Trønderlagets Aarbok 1952)