30: Skolehjemsguttenes smijernslampe

Av Falstad Skolehjem ble det opprettet en rekke verksteder hvor elevene ble satt i arbeid. Aktiviteten i verkstedene dreide seg stort sett om reparasjoner av redskaper, klær og sko. Av tidlige beretninger fra skolehjemmets ledelse går det klart frem hva hensikten var: «Maalet for Værkstedsarbeiderne har ikke været at uddanne Gutterne som Professionister, men at skaffe dem Sysselsættelse navnlig i Vintertiden, at udvikle deres Nævedygtighed og meddele dem en del Færdigheder, der kunne være dem selv og Anstalten til nytte.» Lenge var verkstedenes viktigste formål å holde guttene sysselsatt, men etter hvert ble det større fokus på reell arbeidsopplæring. Produksjon av gjenstander innebar dessuten inntekter for skolehjemmet, noe annonsen for smijerns- og trevarer i Skolehjemsbladet for 1938 vitner om. Denne smijernslampen er et typisk eksempel på elevarbeid fra skolehjemmet.

The Falstad Boarding School for delinquent boys had several workshops where the boys were put to work. Most of the work consisted in the repair of appliances, clothing and shoes. Early accounts from the school’s headmaster states clearly what the purpose was: "The aim of the workshop activities is not to educate the boys into professionals, but to give them something to do, especially during winter, to develop their handiness, and provide them with skills that might be of benefit to them and to the institution”. Originally, the workshop's main objective was to keep the boys occupied, but eventually there was greater focus on real work training. Besides, the production gave the school a certain income, as we can see from the ad for wrought iron works and wooden items in the school magazine in 1938. This wrought iron lamp is a typical example of pupil work from the Falstad Boarding School.

29: Nevermos slåsshanske

Denne slåsshansken ble funnet på Ekne sommeren 1945, ved sjøkanten på Haugnesset på Ekne. Her hadde den tidligere falstadfangen Ketil Martens sett seg ut en hyttetomt og bygget en hytte allerede sommeren 1945. Slåsshansken, som ingen i familien kjente historien til, ble plassert på peishylla i hytta.

Nesten femti år senere befant tidligere falstadfange Birger Evensen seg i selskap med Martens’ svigersønn, og kom i prat med ham. Da han hørte at han hadde hytte på Haugnesset, fortalte Evensen om medfangen Rolf Nevermos flukt i 1943:

Nevermo hadde den gang fått arrangert rømning med hjelp fra Hjemmestyrkene i Verdal. For å forhindre at vaktmannskapet satte i gang leting etter ham, og for å skape minst mulig ubehageligheter for de andre fangene i leiren, bestemte Nevermo seg for å få flukten til å se ut som en drukningsulykke. Blant medfangene plantet han noen dager før en historie om at han hadde vært ved Haugnesset for å bade, men vært uheldig å miste klokka si. Han lot dem tro at han aktet å ta en ny tur, for å dukke etter klokka. På fluktdagen la Nevermo klærne sine pent bak en knaus i fjæra, før han steg ombord i en båt som var sendt av Hjemmestyrkene. Da klærne ble funnet var både vakter og fanger i leiren overbevist om at Nevermo var druknet. Bare Birger Evensen hadde en anelse om at det kunne dreie seg om flukt, for han hadde oppdaget at en slåsshanske som Nevermo og han hadde funnet og gjemt bort på et sikkert sted i leiren plutselig var forsvunnet.

I 1995 ble slåsshansken overlevert til Falstad Museum gjennom Birger Evensen.


These brass knuckles were found by the sea at Haugnesset near Ekne in the summer 1945. Former Falstad prisoner Ketil Martens found this site suitable for his summer house, which was built this summer. Nobody in the family knew the history of the brass knuckles, but they were placed on the mantelpiece in the cabin.

Almost fifty years later former Falstad prisoner Birger Evensen was at a party together with Martens' son-in-law. When Evensen heard about the Martens family's cabin at Haugnesset, he told about his fellow prisoner Rolf Nevermo's escape from Falstad in 1943:

Nevermo's escape was arranged with help from the Resistance in Verdal. To prevent the guards searching for him, and to create the least possible inconvenience for the other prisoners in the camp, Nevermo made it look like a drowning accident. A few days earlier he told other prisoners that he had been swimming near Haugnesset, but had lost his watch. He let them believe that he intended to go there again, to look for the watch in the water. On the day of escape he put his clothes behind a rock near the sea, before he entered a boat that was sent by the Resistance. When his clothes later were found, both the guards and prisoners were convinced that Nevermo had drowned. Only Birger Evensen suspected Nevermo had escaped, because the brass knuckles he and Nevermo had found and hidden away had disappeared.

In 1995 the brass knuckles were given to Falstad Museum.

28: Falstad Pottery

Høsten 1943 var byggingen av kommandantbolig på Falstad så vidt kommet i gang. Under arbeidet viste det seg at grunnen besto av blåleire. Kommandant Werner Jeck fikk da ideen om å produsere keramikk på Falstad. Noen av fangene, blant dem studenten Hans Grinde, fikk i oppdrag å finne ut om leiren egnet seg til den slags. Etter vellykket prøvebrenning, ble keramikkverkstedet bygget, og fra våren 1944 og fram til frigjøringen ble en anselig mengde keramikkgjenstander produsert. Fangene eksperimenterte med glasur og dekor, og det ble laget et eget monogram for ”Falstad Pottery” som tingene ble merket med. Flere av fangene gjemte unna en del av tingene de hadde laget, og ved frigjøringen beholdt de dem som minner eller ga dem bort i gaver til familie og venner. Mange av gjenstandene som ble produsert eksisterer fortsatt både i private hjem og i Falstadsenterets samling.

Hør Hans Grinde fortelle om keramikkverkstedet i den digitale fortellingen ”Die Töpferei”.

In autumn 1943 the building of a new Commander’s House east of the camp had only just started. As the work progressed, it turned out that the ground contained blue clay. Commander Werner Jeck had the idea of producing pottery in the Falstad Camp. Some of the prisoners, among them the student Hans Grinde, were commissioned to find out whether the blue clay could be used. After a successful test production, the pottery was built, and from spring 1944 until Liberation a considerable amount of objects was produced. The prisoners experimented with glaze and decoration, and the objects were marked with the monogram ”Falstad Pottery”. Several prisoners hid some of the items they produced, and after the liberation held onto them as mementos or gave them as presents to family members and friends. Many of the objects still exist, some in private homes, others in the Falstad Centre collection.

27: Fra hage til Hofen

Gårdsrommet på Falstad regnes som et av de mest autentiske rommene fra murbygningens krigshistorie. Buegangen, bjørka og tårnet er elementer som har fått stå nærmest uforandret gjennom bygningens ulike epoker. Andre deler av rommet har gjennomgått til dels store forandringer, både før, under og etter krigen.

I begynnelsen var dette atriet et skjermet uteområde hvor skolehjemmet anla en hage (Bilde 1). Bjørka sto her før bygningen ble oppført, og er inntegnet som "gammel bjørk" på de første planene for hageanlegget. Da tyske myndigheter overtok murbygningen ble gress og busker fjernet, og hagen omdannet til appellplass og luftegård for de første fangene (Bilde 2). Den var også i bruk til lufting og gymnastikk under Innherad tvangsarbeidsleir (Bilde 3).

Rommets karakter ble vesentlig forandret ved ombyggingen til spesialskole omkring 1950. Kobbhusene på taket ble fjernet, og loftsetasjen omgjort til en full andre etasje. På 1970-tallet ble de smårutete vinduene erstattet med sprosseløse glassflater. Ved renovering av bygningen fram mot 2006 ble det igjen satt inn nye vinduer, denne gangen med sprosser. Veggene ble malt gule og en ny hovedinngang med rullestolrampe lagt på skrå inn i gårdsrommets østre vegg. Av hensyn til rampen ble bakkenivået i gårdsrommet hevet.

Rommet har gått under mange ulike betegnelser. Arkitekt Hjelte omtalte det som "klostergården" i noen av sine notater fra 1920-tallet. Blant fanger i den tyske fangeleiren ble begrepet "Hofen" brukt, en fornorsking av det tyske "Hof" - gårdsplass. Tidligere fanger og andre har også kalt rommet for borggården.

The atrium at Falstad is regarded as one of the most authentic rooms from the building’s war history. The arcade, the birch and the tower are elements that have been left almost unchanged through the building's various epochs. Other parts of the room have undergone major changes, both before, during and after the war.

In the beginning, this was a secluded area where the reformative school had a garden (picture 1). The birch existed before the building was erected, and is marked as "old birch" in the first plans for the garden. When German authorities occupied the building grass and shrubs were removed, and the garden was turned into an appeal court for the first prisoners (picture 2). After the war it was also used for gymnastics by prisoners in Innherad tvangsarbeidsleir – a forced labour camp for collaborators (picture 3).

The room's character was changed when the building was turned into a school around 1950. The attic windows were removed, and the loft converted into a full first floor. In the 1970s, the small-paned windows were replaced with large window panes without crossbars. During renovation of the building before 2006 the windows were changed once again, the walls were painted yellow and a new main entrance with a wheelchair ramp was added to the east wall of the atrium.

The room is known under different names. Architect Hjelte described it as the "cloister" in some of his notes from the 1920s. Among the prisoners in the German prison camp, the term "Hofen" was used, referring to the German term "Hof". The term “borggård” – courtyard – has been used both by former prisoners and others.