13: Lærerfanger på Falstad

Dette bildet er tegnet av læreren Alfred Flønes fra Trondheim, og viser en gruppe lærere internert på Falstad under den såkalte lærerstriden rundt påsketider 1942. Som følge av at de nektet å melde seg inn i det nazifiserte Norges Lærersamband ble ca. 1100 mannlige lærere arrestert i mars dette året. Av disse ble ca. 170 sendt til Falstad, hvor de satt innesperret til slutten av april. Til tross for trusler, motsatte de fleste lærerne seg medlemsskap i Quislings nye lærerorganisasjon og nektet å spre fascistisk tankegods til sine elever.

This picture, drawn by the teacher Alfred Flønes from Trondheim, shows a group of teachers imprisoned at Falstad around Easter 1942. About 1100 male teachers had been arrested in March because they refused to join Quisling's nazified teacher's organization. About 170 of them were brought to Falstad where they spent a month in prison. Despite the threats, most of the teachers stood firm saying they would neither accept membership in the new teacher's organization nor assist in promoting fascist education of the children.

12: Fanger utenfor Falstad skolehjem

Fra et vindu i bestyrerboligen ved Falstad skolehjem ble dette bildet tatt en gang på vårparten 1942. Skolehjemmet holdt til i den store trebygningen til høyre, bare et par hundre meter fra Falstad fangeleir. Gruppen med fanger som står oppstilt på gårdsplassen er "Trondheimsgislene".

I de første krigsårene var det tette forbindelser mellom skolehjemmet og fangeleiren. En rekke fanger ble innkvartert ved skolehjemmet etter at fangebelegget i leiren økte. Mange ble også satt i arbeid ved skolehjemmet, og ved noen anledninger arbeidet fanger og skolehjemsgutter side om side på gårdene omkring. Vi kjenner også til at gutter fra skolehjemmet ved enkelte tilfeller ble satt inn i leiren for å disiplineres.

This picture was taken in spring 1942 from a window in the headmaster's residence at the Falstad boarding school for delinquent boys. The boarding school was located in the wooden building to the right, about 200 meters from the prison camp. The prisoners standing in the court yard were a group of hostages from Trondheim.

In the first years of war there were close connections between the boarding school and the prison camp. Many prisoners were moved to the boarding school when the number of prisoners in the camp increased. A lot of prisoners were also sent to work at the boarding school, and at some occasions worked together with the school boys at nearby farms. We also know that boys were placed in the camp as a means to disciplinate them.

11. "Brenn brevene"

”Ja som du ser så er det lenge siden jeg begynte på dette brev, men har ikke fåt det avgårde enda, jeg tør ikke sende det, får jeg vet ikke om jeg skal adr. som før.”

Albert N. Olsen (f. 1904) kom til Falstad i november 1944. Han var bosatt i Hammerfest, og hadde ei tid sittet som fange i Tromsø. I forbindelse med evakueringen av Finnmark kom resten av familien til Tromsø, senere Snåsa. Her begynte kona Borghild på et brev til sin mann den 8. januar 1945. Hun fikk imidlertid ikke sendt det, og 23. januar fortsatte hun skrivingen. Det ble lagt i konvolutt med påskriften "Hrr Albert Olsen, Fangeleiren, Falstad", og sendt til Magda Augdal på Ekne. Hun bodde like ved Falstad, og fungerte som bindeledd mellom fanger og deres pårørende. Et stort antall brev og pakker ble formidlet via henne.

Magda førte oversikt over brevene som skulle til fanger, og i hennes notisbok finner vi "63. Albert Olsen". Dette nummeret ble skrevet øverst på konvolutten, og på selve brevet ble det skrevet "63” og beskjeden ”brenn brevene". Albert Olsen, som var blitt sendt til Grini 19. januar, fikk aldri konas brev, og det er nok årsaken til at Magdas "ordre" ikke ble fulgt og at brevet fortsatt eksisterer. Dette brevet og en god del andre ble liggende hos Magda Augdal og hennes familie i mange år.

I 1995 ble brevet brukt i den nye utstillinga på Falstad Museum. Under et besøk der ble Albert Olsens datter oppmerksom på brevet, men siden det var utstilt bak glass, var det lite hun fikk se av det. Nye år gikk, utstillinga ble skiftet ut, og brevet ble arkivert. I 2009 henvendte datteren seg igjen til Falstadsenteret med spørsmål om brevet var tilgjengelig. Under et besøk våren 2009 fikk hun endelig brevet som mor skrev til far 64 år tidligere - og som aldri kom fram.

”As you see, it has been a long time since I started writing this letter, but I haven’t sent it yet. I dare not send it, because I don’t know if I should use the same address as before.”

Albert N. Olsen (b. 1904) came to Falstad in November 1944. He lived in Hammerfest, and had been imprisoned in Tromsø for some time. The rest of his family evacuated to Tromsø when German troops burned Finnmark. After some time in Tromsø they moved to Snåsa, where Albert's wife Borghild started writing this letter to her husband on January 8th 1945. For some reason she didn't send it, and a couple of weeks later she continued writing. The letter was put in an envelope labelled "Mr Albert Olsen, Prisoner camp, Falstad", and sent to Magda Augdal at Ekne. Magda lived at a farm near Falstad, and was a link between prisoners and their families. A large amount of letters and packets were brought to the prisoners by her help.

Magda kept a register of letters to be sent to the prisoners, and in her notebook she has written "63. Albert Olsen". The number “63” was written on the envelope, and on the letter itself she wrote "63” and the message “burn the letters". However, Albert Olsen had been sent to Grini on January 19th, and never got his wife's letter. Quite a few letters, this one included, was kept by Magda Augdal and her family for years.

In 1995 the letter was used in the new museum exhibition at Falstad. During a visit there, Albert Olsen's daughter saw the letter, but since it was behind glass, she just got a glimpse of it. Years passed, the exhibition was taken down, and the letter was archived. In 2009 she contacted the Falstad Centre, asking if the letter was available. Visiting us in spring 2009, she finally received the letter that her mother wrote to her father 64 years earlier – and which was never delivered.

10: «Rinnanbanden på fallreipet»

Denne montasjen av Rinnanbanden (Sonderabteilung Lola) ble laget til det første Falstad museum på midten av 1980-tallet av en mann som selv hadde følt bandens virksomhet på kroppen. Montasjen var et omdiskutert utstillingsobjekt helt fra begynnelsen, men ble hengende til utstillinga ble tatt ned på midten av 1990-tallet.

Til hvert portrett hadde han laget en beskrivelse av personens virksomhet. Dette bygde trolig på rettsreferater, og sammenfatningen er sterkt farget av at det var et offer som skrev dem. Vi skal gjengi noen sitater.

Om den ene sies det «han var og med på torturering. Og konne da vera så vill og rasande at froda stod ut av munnen på han». Flere beskrives som svært ivrige i fiendens tjeneste; «han var så tru og brennhuga i tenesta, at han til og med melde av til «herrefolket» om to jenter som hadde rivi solkorsen ut av trikkbillettane sine. Slikt var det 50 kroner i bot for». En annen «vart tilsett som quislinglensmann» og «synte seg å vera ein sers brennhuga quisling». Ikke alle hadde holdt tett om det de var med på. Det fortelles om den ene at han «var ein karakterlaus person, som ikkje passa på å halda tett i fylla».

Det har ikke vært aktuelt å bruke denne montasjen i senere utstillinger, men den er svært interessant, både i utstillingshistorisk sammenheng og som et eksempel på personlig bearbeiding av krigsopplevelser.

This photo collage of The Rinnan Gang (Sonderabteilung Lola) was made for the first Falstad Museum in the mid 1980s by a man who had been tortured by the gang. For each portrait he had made a description of the person's role in the group as well as their actions. The collage was a controversial object from the very beginning, but it was part of the exhibition for a decade. We will present a few quotations from his biased characteristics:

One person is said to have «participated in torturing. He could then be so wild and furious that his mouth foamed». Several people are described as very eager servants of the enemy; «he was so faithful in his service, that he even reported to the Germans about two girls who had torn the sun cross [the emblem of the Norwegian Nazi Party] away from their tram tickets. Such an action gave a fine of 50 NOK». Another man «was employed as a Quisling sheriff» and «turned out to be a very eager Quisling». Not all the group members could keep quiet about their actions. One man is said to be «a person without character, not keeping his mouth shut when he was drunk».

The collage has not been considered as suitable for later museum exhibitions. Anyhow, it's a very interesting object, both as exhibition history, and as an example of how personal war-time experiences have been dealt with.

9: «Bittet vorbeigehen zu dürfen»

Denne stokken (gjenstandsnr. FSM 1162) ble gitt til Falstadsenteret denne uka, og er siste tilskudd til vår gjenstandssamling. Den har tilhørt Ludvig Sivertsen (f. 1879), en av de såkalte Trondheims-gislene. Han satt på Falstad i to perioder i 1942, først om våren, og så igjen på høsten. Under ett av oppholdene laget han denne stokken, som bærer følgende påskrift: «Häftling Sivertsen bittet vorbeigehen zu dürfen. Lager Falstad 1942». Oversatt til norsk er dette «fange Sivertsen ber om å få gå forbi». Dette var fast uttrykk når fangene skulle passere en tysk vokter.

This walking stick (item nr. FSM 1162) was given to the Falstad Centre this week, and is the last addition to our item collection. The stick belonged to Ludvig Sivertsen (b. 1879), one of the «Trondheim hostages». He was imprisoned at Falstad for two periods in 1942, both in the spring and in the fall. In one of these periods he made this stick, which has the following inscription (in German): «Prisoner Sivertsen would like to pass, please. Camp Falstad 1942». This expression was used by the prisoners when they were to pass a German guard.