21: Vaktmannens album

Disse fotografiene ble tatt i Falstad fangeleir i årene 1944-45 av en tysk vaktmann (første bilde), som vi så langt kun kjenner ved initialene E.W. eller C.W.

Bildene, som inngår i en større samling nylig donert til Falstadsenteret, gir et sjeldent innblikk i fangeleiren sett fra en vaktmanns synsvinkel. De viser sider ved vaktmannskapets sosiale liv og driften av leiren, og er verdifull dokumentasjon av leirens ulike bygninger. Vi ser i liten grad fangenes liv i leiren, med unntak av noen unike bilder som viser fanger oppstilt i indre gårdsrom, Hofen.


These photographs were taken in Falstad prison camp in 1944-45 by a German guard (picture 1), only known by his initials E.W. or C.W.

The pictures are part of a collection, which was recently donated to the Falstad Centre. They present the camp from a guard's point of view, showing situations from the guards' social life as well as their daily life in the camp.

20: «Et verdig minnesmerke over de falne»

Den 24. mai 1945 skrev Arbeider-Avisen: «For et par dager siden offentliggjorde Arbeider-Avisen et inserat fra Trygve Aakervik, der han framsatte tanken om å reise et minnesmerke over de fangene som er skutt og ligger begravet i myra ovenfor Falstad. Aakervik nevnte i den forbindelsen at tidligere fange, billedhugger Odd Hilt, burde bli anmodet om å hugge en slik bauta.»

Odd Hilt var billedhugger ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, og var fange på Falstad i 1942. I desember 1942 ble han overført til Vollan i Trondheim, og derfra rømte han nyttårsaften over til Sverige. Der begynte han å lage skisser som skulle vise motstandskampen i Norge. En av disse skissene ble brukt som utgangspunkt for monumentet i Falstadskogen. Bildet øverst viser et av Hilts tidlige utkast, som nå befinner seg i Falstadsenterets samling.

I 1947 ble det ferdige monumentet avduket av HKH Kronprins Olav. Om symbolikken sa Hilt senere: «De tyske soldatene som står med skuddklare gevær, er laget uten ansikter. De representerer den uniformerte krigsmaskinen som bare lystrer ordre. Mot dem står kjempende mennesker. Forrest står en uredd mann. Det kan godt være en jugoslav eller russer. Menn som uredd tok opp kampen. Bak står noen kamerater, kanskje litt engstelige, men alle klare til å gi alt – for frihet og fred. Bak soldatene er vegetasjonen borte. Alt er goldt og øde. Over mennene som skal skytes, gror det. Det gir håp tross alt.» (Arbeider-Avisa 29. oktober 1984).

On May 24th 1945 the newspaper Arbeider-Avisen wrote: ”A couple of days ago Arbeider-Avisen published an insertion from Trygve Aakervik, who proposes to erect a monument to the prisoners who were executed an buried in the marsh near Falstad. Aakervik mentioned that the ex-prisoner and sculptor Odd Hilt should be asked to make the monument”.

Odd Hilt worked as a sculptor at the Restoration Workshop of the Nidaros Cathedral, and was imprisoned at Falstad in 1942. In December 1942 he was transferred to Vollan prison in Trondheim, and on New Year’s Eve he managed to escape to Sweden. In Sweden he started to make sketches with motifs from the resistance in Norway. Today’s monument in the Falstad Forest is based upon one of these sketches. The picture above shows an early model of the monument, now part of the Falstad Centre’s collections.

In 1947 the final monument was unveiled by His Royal Highness Crown Prince Olav of Norway. Hilt later explained the symbolic of the monument: ”The German soldiers with their guns raised, are pictured without faces. They represent the war machinery that just follows orders. In front of them are resistance fighters. The first of them is a man without fear. He might well be a Yugoslav or a Russian. Men who fought without fear. Behind him are his comrades, maybe a little anxious, but all of them ready to fight – for Freedom and Peace. Behind the soldiers there is no vegetation. The landscape is barren and desolate. Over the men who are going to be executed, vegetation grows. There is hope after all”.

19: Arvid Alstad forteller om Ljuban Vuković

I dette filmklippet fra 1994 forteller Arvid Alstad (falstadfange nr.1) om medfangen Ljuban Vuković, den tyske leirledelsens faste graver i Falstadskogen. Alstad er intervjuet av Sverre Krüger (Nova Vision).

Hittil er det gjennomført intervjuer med ca. 200 falstadfanger. Våren 2010 har vi satt i gang et landsomfattende og internasjonalt intervjuprosjekt, for å samle inn fangers minner fra tysk fangenskap på norsk jord. Les mer om intervjuprosjektet på vår hjemmeside.

In this video from 1994 Arvid Alstad (Falstad prisoner no. 1) tells about his fellow prisoner Ljuban Vuković, who dug the graves in the Falstad forest on orders from the German camp administrators. The interview is made by Sverre Krüger (Nova Vision).

He tells that Ljuban came to Falstad in 1942 together with three other Yugoslavian prisoners. The three others has tuberculosis and died at Falstad. Ljuban stayed, and became the one who dug the graves together with two Russian prisoners when there were executions in the Falstad forest. Alstad also tells that Ljuban draw a map showing the location of the graves. That way he was able to help finding the graves after Liberation. Alstad then tells that one day in 1943 he himself was picked out among the prisoners and that Ljuban had dug a grave that was meant for him and four others. For some reason the plans were changed and the grave was never used.

So far about 200 interviews have been made with former Falstad prisoners. This spring we have initiated a national and international interview project, in order to collect former prisoners' memories from German prison camps in Norway. Read more about the project.

18: Dagbok fra maidagene (6/6)

Denne uken publiserer vi dag for dag falstadfangen Sverre Ottar Faanes' notater fra maidagene 1945. 7. mai skriver han for siste gang i dagboken:

"Mandag: Hele Europas frihetsdag: Det er overskya oppholdsvær, og ganske god luft. I 11tia kommer det første rykte om kap., og i 2tia kommer det sikkre meldinger om kap. (Middagsmat fiskepølse) Vi vet ikke sikkert vordan det ligger an, noen sier kap[itulasjon] for Norges vedkommende ved general Røhme, til den Norske regjering, mens andre sier total kap[itulasjon] for alle makter. Jeg er inne i salen, kl. er 17.05 da kommer rop inn i br[akka] at et hvitt flagg er heist på en gård i nærheten. Vi forstår (det var sikkert også for å vise oss) at krigen er slutt. Vi trykker hverandres hender, og beskuer det vit[e] flag, alt i største glede. Kl 17.55 er jeg inne, da ropes det at det norske flagg er gått til tops. Vi løper til vinduet og får se det Norske flagg vaier fritt åver Norge. Og ikke lenge etter vaier det frie Norske flagg høit til tops på flere gårder rundt leiren. Freden er historisk kjennsgjerning. Stemningen er stor, kl nærmer sig ½ 7 og får siste gang er det oppstilling. Freden blir da forkynt av kapo Matisen etter årdre fra høieste hold. Dette budskap er vakkert formet, samtidig som det er appell til åss om å beholde ro og ården, vi kan fritt få synge fedrelandssangen å vise vår glede, bare ikke demonstrere mot tyskerne. En takk og hyldest både til Normenn og utlending, og etterpå takker Flem leirens ledelse. Og så synger vi de to første vers av Ja vi elsker. Hvoretter der utbringes et 3 x 3 hurra. Gratulasjonene og gleden fortsetter, og om en stun spiller hornmusikken i gårdsplassen, de innleder med Ja vi elsker, og vi synger med. Mellem hvert nr synger Russerne flerstemmig på den store sal, med solist. Vi gir tilkjenne vår glede for begges vedkommende, og en Russer kommer ut i vinduet og roper på flytende Norsk ”Leve det uavhengige Norge”. Sterke ord som blir mottatt med takk. Så spiller hornmusikken i indre gårdsplass, og etterpå framsier prest Nordervall et dikt. Sellefangene slippes ut, dog har det gått noen ruter i dørene der oppe. Jeg får da hanhilse både på lensmann Folstad, Odd Jørgenvåg, Johan Skjervoll og flere kjente, og er også en tur og betrakter gamle kjente selle 19. Vi blir så ropt til opstilling og Matisen leser en hilsen fra de Russiske kamerater som det er skrevet. Det er et ønske for oss, vårt folk og landets uavhengighet, alt viste de varme hjerter som lå bak. Det blei også lest en svarhilsen til de Russiske kammerater. (...)14 gårdbrukere fikk først pakke og reise, og så de som bor så nær til at de ikke er avhengig av transport. Til de forsk[jellige] arbeider er frivillige melt (Jeg) 34 tilsammen frivillig vakthold i tilfelle Tyskerne reiser før andre tropper kommer. Kl. er nu 2 timer inn i den 8. mai: Frihetens klokker er slagne."

This week we publish Falstad prisoner Sverre Ottar Faanes' day by day notes of the week before Liberation. May 7th 1945 he writes in his diary for the last time:

"Monday: The liberty day of all of Europe. The weather is is cloudy, and the air is nice. At 11am we get the first rumour of capitulation, and at 2pm the message is verified. (Dinner fish sausage). We don’t know for certain what is happening, some people say that there is a capitulation in Norway, whereas others say the capitulation is total. I am inside, at 5.05pm I hear someone shouting that a white flag has been hoisted at one of the farms nearby. We understand that the war is over. Filled with joy, we shake hands and watch the white flag. At 5.55pm I’m inside, when someone is calling that the Norwegian flag has been hoisted. We run towards the window, and get to see the Norwegian flag waving freely over Norway. Soon after, free Norwegian flags are waving at several farms around the camp. It’s a historical fact that we are free. The atmosphere is great, at 6.30pm we are called to appeal for the last time. Peace is then proclaimed by capo Mathisen on orders from the highest level. The message is beautifully articulated, and at the same time we are urged to maintain peace and order. We may freely sing the national anthem and show our joy, but not demonstrate against the Germans. A thanks and tribute to both Norwegians and foreigners, and afterwards Flem thanks the camp management. And then we sing one verse of "Ja vi elsker" [the national anthem]. And after we cheer. The congratulations and joy continue, and after a while brass music is played in the courtyard, the band starts off with the national anthem and we sing along. Between each song the Russians sing polyphonic in the great hall with a soloist. We express our joy for both parts, and one Russian appears in the window and shouts in fluent Norwegian "Leve det uavhengige Norge" [Long live the independent Norway]. Strong words that are gratefully received. Then the band continues playing in the courtyard, and afterwards reverend Nordervall reads a poem. The cell prisoners are released from their cells, some panes have been broken in their door windows. I shake hands with Folstad, Odd Jørgenvåg, Johan Skjervoll and several others, and I take a look at my old cell no. 19. Then we are called to appeal and Mathisen reads a message from the Russian comrades. They express a wish for us, for our people and for the country's independence, and the message demonstrates their warm hearts. A message in return from us to the Russians was read too. 14 farmers were the first to pack and leave, and then those of the prisoners living nearby the camp. Some of us (me) have volunteered for various tasks. 34 are volunteer guards in case the Germans leave before other troops arrive. It's now 2am May 8th: The bells toll for freedom."

18: Dagbok fra maidagene (5/6)

Denne uken publiserer vi dag for dag falstadfangen Sverre Ottar Faanes' notater fra maidagene 1945:

6. mai 1945:

"Søndag: I dag er det overskyet, det har reina litt i natt og gjør det fremdeles. Og samme ventinga i dag som i går, og ryktene lik mange og store. Det fortelles om store frigivelser på Vollan og Grini, og så dementeres [de]. Det tales om 300 mann her også. Appell kl. 12, og i den tia får hele 2 stk. fri. 1 mannlig Ths Bones som har åver 3 år og en kvinne. Lapskausen i dag er en av de beste hittill, og rød sagosuppe til, og så 2 timer middagskvile, så kaffe og potetkaker, så bridge til kvelsmaten blir. Kl. 7 sang i spisesalen, pokal til dirigenten og diplom til kjøkken-Jeremias. Foredrag av Færøiningen ing. Fongdahl om Færøiene, som høsta stort bifall, takk av Flem og igjen stort bifall. I seng kl ½ 11. Dagen har vært lang, og hele frigivelsen var 2 mann."

This week we publish Falstad prisoner Sverre Ottar Faanes' day by day notes of the week before Liberation.

May 6th 1945:

"Sunday: It is cloudy today, it has been raining a little during the night. The same waiting as yesterday and the rumours are just as many and big. We hear that many prisoners are released from Vollan and Grini, but this is later disclaimed. 300 men are to be released here as well, we are told. Appeal at noon, and two people are released. One male Ths Bones who has been imprisoned for more than three years, and one woman. The stew today is the best we’ve had so far, and soup for dessert, then two hours rest, then coffee and potato lefse, and bridge until the evening meal. At 7pm there is singing in the dining room, a trophy is handed over to the conductor and a diploma to Jeremias the chef. The Faroese engineer Fonsdal gives a lecture about the Faroe Islands, witch is well received. In bed at 10.30pm. The day has been long, and only two prisoners have been released."

18: Dagbok fra maidagene (4/6)

Denne uken publiserer vi dag for dag falstadfangen Sverre Ottar Faanes' notater fra maidagene 1945.

5. mai 1945:

"Lørdag: Været er helt ypperlig, og vi går hele dagen og venter at vi skal slippe ut. Det er den beste dag hittill hvad været angår. I totia kommer Skjetne inn og forteller at det er 3 besøk fra Støren. Det er Kristine Rogstad, Aslaug Folstad og Grete Barkve. Ja det må nesten være kjedelig å ha besøk i dag, kanskje er vi fri allerede i morgen. Og med de besøkende får vi en hilsen alle, og beskjed at alt er vell. Jeg får beskjed med Olaf at det bli pk. fra Soknedal like over helga. Ja så går vi og venter hele dagen at frigivelsen skal begynne men intet skjer. Ryktene er mange, noen taler om masseslipping i dag, andre i morgen. Like før appell får jeg beskjed om pk [pakke]. Når jeg kommer på bekledningskammer er det 2 pakker, 1 klepk. [klespakke] heimefra, og en matpk. [matpakke] fra Ola Fløttum. Den inneholder 1 brød, potetkaker, vafler, 4 egg, kjøtt, flesk, pølse, og smør. Alt smaker fortreffelig, nydelige saker det hele, og bra jeg fikk det før helga. Om kvelden på snekkervekstedet og prater med Aleks og Miska. Dagen går uten at en eneste mann får fri, og i seng er jeg kl ½ 11 etter den lengste dag på Falstad, og med store forventninger til morgendagen."

This week we publish Falstad prisoner Sverre Ottar Faanes' day by day notes of the week before Liberation.

May 5th 1945:

"Saturday: The weather is excellent, and all day we are just waiting be released. As to the weather, this is the best day so far. Around 2pm Skjetne comes inn to tell that three ladies from Støren have come to visit. It must almost be boring to receive visits today, maybe we are free tomorrow. The visitors bring a message to us all, that all is well. I get a message from Olaf that I will receive a parcel from Soknedal after the weekend. Then we wait all day for the release to start, but nothing happens. There are many rumours. Some people talk about mass release today, others tomorrow. Shortly before the appeal I’m told about a parcel. When I get to the clothing chamber there are two parcels, one with clothes from home and one with food from Ola Fløttum. It contains one bread, potato lefse, waffles, 4 eggs, meat, bacon, sausage and butter. It all tastes wonderful. I’m glad I received it before the weekend. In the evening I’m in the carpenter workshop, talking to Alex and Mischa. The day passes without releases, and I’m in bed at 10.30pm after the longest day at Falstad, having great expectations for tomorrow."

18: Dagbok fra maidagene (3/6)

Denne uken publiserer vi dag for dag falstadfangen Sverre Ottar Faanes' notater fra maidagene 1945.

4. mai 1945:

"Fredag: Dagen er klar, blank og deilig, stor spenning, og lite arbeide. Straks før middag kommer kommer en av dem på bekledningsk[ammeret] med en lappe, det er frihet det gjeller, ja for noen. De heldige er dr. Bratt og 10 singsåsinger, altså 11 mann i det hele. Og så rusler dagen, jeg er ferdig kl 5. 5.08 får jeg se Hilmar smilende på plassen, han tar meg i hånd og sier at det er slutt. Arbeidskomand[oene] er innkalt og meddelelsen skall vi få under kveldsappell kl. ½ 7. Ja under appell får vi opplest et proklama fra komand[anten] Det går ut på følgende i hovedtrekk: Krigen er snart slutt, og frigivelsen av fangene skal begynne med det aller første. Vi skal få aviser inn i leiren! Og så opfordring om å være delaktig i å opprettholde ro og ården. Og fortsatt vise høflighet og disiplin ovenfår de ledende, som har det samme ansvar får leirens disiplin under avviklingen og frigivelsen som tidligere. Ja etter dette er gleden stor dog dempet, og mangt et håndtrykk blir gitt. Det spilles litt bridge, samt prates kun om frihet inntill appell. Etter appell er sinnene mere opskaket. Det blir biltrafikk oppåver veien forbi leiren, fulle av soldater, og skall vi på vaskebrakka må vi springe. Vi vet med sikkerhet at noe skal fåregå oppe på den berømte myr. Skal gamle skjenselsdager skjules eller nye finne sted. Håper og tror ikke det siste. Ja, god natt, kl. er ca ½ 12, og det skal bli godt å såve"

This week we publish Falstad prisoner Sverre Ottar Faanes' day by day notes of the week before Liberation.

May 4th 1945:

"Friday: The day is clear, bright and beautiful, great excitement and little work. Right before midday one of the guys at the clothing chamber comes with a note, it is about freedom for some. The lucky ones are Dr. Bratt and 10 men from Singsås, that is 11 men all together. And then the day passes slowly, I am done at 5pm. At 5.08pm I see Hilmar smiling in the yard, he takes my hand and says that it’s over. The work commands are called in, an we will get the message during the afternoon appeal, at 6.30pm. A proclama from the German commander is read to us. It states the following: The war will soon be over, and the prisoners are soon to be released. We will get newspapers in the camp! And then we are encouraged to contribute to maintain peace and order, and to still show politeness and discipline towards the camp administration. After this the joy is great but calm, and many people shake hands. We play a little bridge, and talk about nothing but peace until the next appeal. After the appeal people are more upset. Cars filled with soldiers drive past the camp, and if we need to go to the toilet barrack we have to run. We know for sure that something is about to happen in the famous marsh [the Falstad forest]. Will the sins of past days be hidden, or are new ones to be committed? I neither hope nor believe the last. Well, good night, it is 11.30pm, and it will be nice to sleep."

18: Dagbok fra maidagene (2/6)

Denne uken publiserer vi dag for dag falstadfangen Sverre Ottar Faanes' notater fra maidagene 1945.

3. mai 1945:

"Torsdag: Været er helt strålende, arbeidet lite, men ryktene holder sig mere hårdnakket enn tidligere. Dagen begynner slapt, 2 mann får fri, de er fra Kvisvik, og flere blir det heller ikke før kveld. Om kvelden får vi høre at optimismen er veldig utafor leiren. Om kvelden kl 10 er vi i seng, med en stadig forhåpning at det er slutt så vell i morgen som neste dag."

This week we publish Falstad prisoner Sverre Ottar Faanes' day by day notes of the week before Liberation.

May 3rd 1945:

"Thursday: The weather is brilliant, little work to do, but the rumours still remain persistently. The day starts with the release of 2 men from Kvisvik. In the evening we here of great optimism outside the camp. At 10pm we are in bed, still hoping it is over tomorrow or the next day."

18: Dagbok fra maidagene (1/6)

Sverre Ottar Faanes satt som fange på Falstad fra 27. oktober 1944 til frigjøringen i 1945. Under fangenskapet førte han dagbok, og notatene hans gir oss et unikt innblikk i livet bak piggtråden i siste del av leirhistorien.

Denne uken publiserer vi dag for dag Faanes' notater fra maidagene 1945.

2. mai 1945:

"Onsdag: Været er ypperlig, og fortsatt ryktene mange. Bl[ant]anna Hitlers død, ja dette er ikke rykte [men] den nøkne virkelighet. Tysk melding forteller at han døde i går 1ste mai kl. 4. Så 1ste mai blir altså en merkedag (stor dag like vel). Ja så ryktene. Røde Kors skal overta leiren, hirden avvæpnet, danske konge vendt tilbake, tilbaketrekning fra de danske øier, Berlin, Lybekk og Rostokk falt, og kvislingregjeri[ngen] gått. Det er blitt disig i middagstia, men om ettermiddagen i 3tia blir det en herlig solvarme, og vi har tillpassett og får ettermiddagens arbeid etter denne tid. Og vi går i seng kl. 10, med stadig større forventninger om at fredskl[okkene] snart vill slå. Ja en ting glemte jeg i dag ettermiddag fikk 21 mann fri og forlot leiren, samtlige fra Kvisvik og Tingvoll."

Sverre Ottar Faanes was prisoner at Falstad from October 27th 1944 tothe Liberation in 1945. During his imprisonment he kept a diary, and his notes gives us unique insight into the life behind barbed wire in last part of the camp history.

This week we publish Faanes' day by day notes of the week before the Liberation.

May 2nd, 1945:

"Wednesday: The weather is excellent, and the rumours are still many. Among other things the death of Hitler, yes this is no rumour [but] pure reality. A German message tells that he died yesterday May 1st at 4pm. So May 1st will be a day of celebration (important day anyway). Then the rumours. The Red Cross will take over the camp, the Hird (paramilitary army of the Norwegian Nazi Party) is disarmed, the Danish king has returned, withdrawal from the Danish islands. Berlin, Lübeck, and Rostock have fallen, and the Quisling government has resigned. It is getting hazy around midday, but around 3pm the weather turns warm and sunny. We go to bed around 10pm, with increasing expectations that the Liberty bells soon will toll. I forgot to write one thing, this afternoon 21 men from Kvisvik and Tingvoll were released and left the camp."