18: Dagbok fra maidagene (6/6)

Denne uken publiserer vi dag for dag falstadfangen Sverre Ottar Faanes' notater fra maidagene 1945. 7. mai skriver han for siste gang i dagboken:

"Mandag: Hele Europas frihetsdag: Det er overskya oppholdsvær, og ganske god luft. I 11tia kommer det første rykte om kap., og i 2tia kommer det sikkre meldinger om kap. (Middagsmat fiskepølse) Vi vet ikke sikkert vordan det ligger an, noen sier kap[itulasjon] for Norges vedkommende ved general Røhme, til den Norske regjering, mens andre sier total kap[itulasjon] for alle makter. Jeg er inne i salen, kl. er 17.05 da kommer rop inn i br[akka] at et hvitt flagg er heist på en gård i nærheten. Vi forstår (det var sikkert også for å vise oss) at krigen er slutt. Vi trykker hverandres hender, og beskuer det vit[e] flag, alt i største glede. Kl 17.55 er jeg inne, da ropes det at det norske flagg er gått til tops. Vi løper til vinduet og får se det Norske flagg vaier fritt åver Norge. Og ikke lenge etter vaier det frie Norske flagg høit til tops på flere gårder rundt leiren. Freden er historisk kjennsgjerning. Stemningen er stor, kl nærmer sig ½ 7 og får siste gang er det oppstilling. Freden blir da forkynt av kapo Matisen etter årdre fra høieste hold. Dette budskap er vakkert formet, samtidig som det er appell til åss om å beholde ro og ården, vi kan fritt få synge fedrelandssangen å vise vår glede, bare ikke demonstrere mot tyskerne. En takk og hyldest både til Normenn og utlending, og etterpå takker Flem leirens ledelse. Og så synger vi de to første vers av Ja vi elsker. Hvoretter der utbringes et 3 x 3 hurra. Gratulasjonene og gleden fortsetter, og om en stun spiller hornmusikken i gårdsplassen, de innleder med Ja vi elsker, og vi synger med. Mellem hvert nr synger Russerne flerstemmig på den store sal, med solist. Vi gir tilkjenne vår glede for begges vedkommende, og en Russer kommer ut i vinduet og roper på flytende Norsk ”Leve det uavhengige Norge”. Sterke ord som blir mottatt med takk. Så spiller hornmusikken i indre gårdsplass, og etterpå framsier prest Nordervall et dikt. Sellefangene slippes ut, dog har det gått noen ruter i dørene der oppe. Jeg får da hanhilse både på lensmann Folstad, Odd Jørgenvåg, Johan Skjervoll og flere kjente, og er også en tur og betrakter gamle kjente selle 19. Vi blir så ropt til opstilling og Matisen leser en hilsen fra de Russiske kamerater som det er skrevet. Det er et ønske for oss, vårt folk og landets uavhengighet, alt viste de varme hjerter som lå bak. Det blei også lest en svarhilsen til de Russiske kammerater. (...)14 gårdbrukere fikk først pakke og reise, og så de som bor så nær til at de ikke er avhengig av transport. Til de forsk[jellige] arbeider er frivillige melt (Jeg) 34 tilsammen frivillig vakthold i tilfelle Tyskerne reiser før andre tropper kommer. Kl. er nu 2 timer inn i den 8. mai: Frihetens klokker er slagne."

This week we publish Falstad prisoner Sverre Ottar Faanes' day by day notes of the week before Liberation. May 7th 1945 he writes in his diary for the last time:

"Monday: The liberty day of all of Europe. The weather is is cloudy, and the air is nice. At 11am we get the first rumour of capitulation, and at 2pm the message is verified. (Dinner fish sausage). We don’t know for certain what is happening, some people say that there is a capitulation in Norway, whereas others say the capitulation is total. I am inside, at 5.05pm I hear someone shouting that a white flag has been hoisted at one of the farms nearby. We understand that the war is over. Filled with joy, we shake hands and watch the white flag. At 5.55pm I’m inside, when someone is calling that the Norwegian flag has been hoisted. We run towards the window, and get to see the Norwegian flag waving freely over Norway. Soon after, free Norwegian flags are waving at several farms around the camp. It’s a historical fact that we are free. The atmosphere is great, at 6.30pm we are called to appeal for the last time. Peace is then proclaimed by capo Mathisen on orders from the highest level. The message is beautifully articulated, and at the same time we are urged to maintain peace and order. We may freely sing the national anthem and show our joy, but not demonstrate against the Germans. A thanks and tribute to both Norwegians and foreigners, and afterwards Flem thanks the camp management. And then we sing one verse of "Ja vi elsker" [the national anthem]. And after we cheer. The congratulations and joy continue, and after a while brass music is played in the courtyard, the band starts off with the national anthem and we sing along. Between each song the Russians sing polyphonic in the great hall with a soloist. We express our joy for both parts, and one Russian appears in the window and shouts in fluent Norwegian "Leve det uavhengige Norge" [Long live the independent Norway]. Strong words that are gratefully received. Then the band continues playing in the courtyard, and afterwards reverend Nordervall reads a poem. The cell prisoners are released from their cells, some panes have been broken in their door windows. I shake hands with Folstad, Odd Jørgenvåg, Johan Skjervoll and several others, and I take a look at my old cell no. 19. Then we are called to appeal and Mathisen reads a message from the Russian comrades. They express a wish for us, for our people and for the country's independence, and the message demonstrates their warm hearts. A message in return from us to the Russians was read too. 14 farmers were the first to pack and leave, and then those of the prisoners living nearby the camp. Some of us (me) have volunteered for various tasks. 34 are volunteer guards in case the Germans leave before other troops arrive. It's now 2am May 8th: The bells toll for freedom."