26: «Kjeppan med dødningehau»

«De berre slo'n med stavan. De ha jo fått sånne kjeppa, vet du, med dødningehau oppå håndtaket. Det hadd' de fått nån som va fanger... e trur det mått' vær' russerfanger som ha skjært ut det der. Dem va så flink te sånt nån av dem.»

Flere tidligere falstadfanger har fortalt om bruk av kjepper med dødninghode ved mishandling av fanger. I Falstadsenterets arkiv fins dette utskårne hodet. Kan det stamme fra en slik kjepp?

«They hit him with the sticks. They had got these sticks, you know, with skulls on the handle. They had ordered some prisoners, I believe Russian prisoners, to carve it. Some of them were very good at these things.»

Several former Falstad prisoners have told that sticks with carved skulls were used when the prisoners were tortured. Could this carved head from the Falstad Centre's archives have been part of such a stick?

25: Capo Bustenskjold

Thorleif Sellæg laget tegninger av mange medfanger, deriblant en karikatur av sakfører Birger Meinhardt (1885–1958) fra Trondheim. En annen medfange skar ut og malte karikaturen på brevkniven til venstre.

24. juni er det 125 år siden Birger Meinhardt ble født. Han kom til Falstad i mai 1944 og satt til frigjøringen. En periode var han hovedcapo i leiren (fangenes tillitsmann). Blant fangene var han kjent som "Bustenskjold", med referanse til hans likhetstrekk med tegneseriefiguren.

Thorleif Sellæg made drawings of his fellow prisoners at Falstad, among them a caricature of lawyer Birger Meinhardt (1885–1958) from Trondheim. Another prisoner used the drawing when carving and painting this paper knife.

June 24th it is 125 years since Birger Meinhardt was born. He arrived at Falstad in May 1944 and sat until Liberation. For a period he worked as chief kapo in the camp. Among the prisoners he was known as "Bustenskjold", due to his resemblance with the popular Norwegian comic character.

24: Gravene i Falstadskogen

Dette kartet over gravene i Falstadskogen ble tegnet i 1948 av ingeniør Andreas Vodahl. Like etter krigen ble gravene pekt ut av fangeleirens faste graver Ljuban Vukovic. I 1948 var norske ofre gravd opp, identifisert og gravlagt på sine hjemsteder eller på Domkirkegården i Trondheim. Utenlandske ofre ble flyttet til kirkegårder i Trondheim tidlig på 1950-tallet.

Nummereringen av gravene på dette kartet er ikke den samme som man i dag finner på minnesteinene i Falstadskogen. Da steinpyramidene ble satt opp i 1963 ble graver som lå tett opp til hverandre slått sammen til ett minnesmerke.

Oversikten over ofrenes antall og nasjonalitet har i ettertid blitt revidert flere ganger. Fortsatt er det stor usikkerhet knyttet til både antall og identitet. Flere kjente ofre ble aldri funnet ved oppgravingene, og det er grunn til å tro at skogen også skjuler ukjente ofre.

This map showing the graves in the Falstad forest was drawn in 1948 by engineer Andreas Vodahl. Shortly after Liberation the graves were pointed out by Ljuban Vukovic, a Serbian prisoner who dug most of the graves during the war. In 1948 Norwegian victims were exhumed and reburied in other cemeteries. Most of the foreign victims were moved to war cemeteries in Trondheim in the early 1950's.

The numbering of the graves on this map does not correspond with the numbers seen on the present monuments in the forest. When the stone pyramids were erected in 1963 several graves close to each other were marked with one common monument.

The list showing the victims' numbers and nationalities has later been revised several times, and is still uncertain. Some known victims of executions were never found when the graves were opened, and there is reason to believe that the forest is still hiding unknown victims.

23: Et kamera smuglet inn i leiren

Johannes Hoseth (1910-1993) var blant «trondheimsgislene» som kom til Falstad våren 1942. Under fangenskapet fikk han smuglet inn et fotoapparat, og med det ble det tatt mange bilder både inne og ute i «Øvergården», hvor trondheimsgislene da hadde tilhold. De fleste gislene ble løslatt 9. juni 1942, men en del av dem, deriblant Hoseth, ble satt inn på ny samme høst. Bildene er trolig tatt rundt påsketider, og gir inntrykk av stor optimisme blant fangene.

Til venstre: Johannes Hoseth. Til høyre: Ingvald B. Jacobsen, Ludvig Sivertsen og Asbjørn Lie.

Johannes Hoseth (1910-1993) was among the hostages from Trondheim who arrived at Falstad in spring 1942. During his stay he was able to smuggle a camera into the camp, and with this several pictures were taken of his fellow prisoners. Most of the hostages were released on June 9th 1942, but Hoseth and several others were arrested again later that year. The pictures are probably taken around Easter, and they give an impression of great optimism among the prisoners.

Left: Johannes Hoseth. Right: Ingvald B. Jacobsen, Ludvig Sivertsen and Asbjørn Lie.

22: Skolehjemmets postkasse

Før tyskerne ankom Ekne og etablerte SS-leiren, var den store murbygningen i bruk av Falstad Skolehjem. Etter de tyske myndighetenes overtakelse fortsatte skolehjemmet sin drift på gården Falstad Nedre, noen få hundre meter fra leirområdet. Gårdsbruket hadde vært institusjonens hovedavdeling allerede fra "Falstad opdragelsesanstalt for vanartede guttebørn" ble etablert i 1895. Skolehjemmet var opprettet for gutter som hadde begått straffbare handlinger eller som på grunn av deres foreldres eller oppdrageres ”lastefuldhed” eller ”forsømmelighed” var forsømt, mishandlet eller ”sedelig fordærvet”.

I Falstadsenterets samlinger finnes noen få spor etter denne delen av stedets historie. Et av disse er denne postkassen som ble brukt ved frakt av post mellom skolehjemmet og bygdas postkontor. Gutter fra skolehjemmet ble jevnlig sendt til postkontoret for å avlevere og hente post med postkassen på ryggen. Kun skolehjemsbestyreren og postkontoret hadde nøkkel til hengelåsen.

Before the German SS camp was established the brick building was used by a reformative school for delinquent boys. When the German authorities seized the building the school moved all its activity to its main building at a nearby farm.

There are very few traces of the school history in the Falstad archives. This mail-box was used to carry mail between the school and the local post office. Boys from the school brought mail to and from the post office carrying the mail-box as a rucksack. Only the headmaster and the post office had keys to the lock.